Jeg har ikke klart å blogge i det siste

og jeg klarer det nesten ikke nå heller, fordi hver gang jeg åpner bloggsida mi skriker bokstavene "jeg vil ha murpuss" mot meg. Og da får jeg enda mer lyst på murpuss. Og så sitter jeg her på jobb da, uten både murpuss og kalk. Ikke engang en skarve gulrot pakket jeg i sekken. Og så ser jeg innlegget og så får jeg vann i munnen og så må jeg bare gå ut fra siden.

Jeg hadde det på samme måte sist jeg var gravid. Spiste en kile sukekrerter hver dag, drømte om å skrape en liten bit murpuss og spise og trakk pusten dypt hvis jeg gikk inn i et støvete rom. Lurer på hva det betyr? det er jo nærliggende å tro at det har noe med at det skapes et helt nytt skjellett inne i meg og at jeg trenger byggemateriale. kalk, mur, harde materialer. Det neste blir vel at jeg får lyst på tre. Men det har jeg faktisk ikke. Jeg kan lett gå forbi hvilken som helst byggeplass uten å ta et jafs av reisverket, og jeg går ikke gjennom lommene til S når han kommer hjem fra jobb for å finne trespon som kan ha forvillet seg ned i dem. Æresord.

(men idag skal jeg klatre. så kanskje jeg tar meg et lite drag fra kalkposen)

JEG HAR LYST PÅ MURPUSS

Jeg har lyst til å ta en skarp kniv, skjære store biter mur, skrape og spise. Jeg har lyst til å stikke hodet ned i en kalkpose og puste inn alt kalkstøvet. Jeg har lyst til å tygge kritt, kjenne det knase mellom tennene, kjenne støvet stå i nesa og puste det dypt dypt ned i lungene. Jeg har lyst på asfalt. Bare en liten bit, som jeg kan knaske på, kose meg med. Jeg har lyst på støv, ikke sånn i dotter, men pussestøv, fint støv, sånt støv som ligger igjen når man har arbeidet, sånt som gjør en grå på fingrene.

Jeg har så lyst på murpuss.
Og for å bekjempe lysten går jeg bananas i matbutikkene og pakker i meg alt som kan minne om lyden, lukten, smaken, konsistensen, følelsen av det mellom tennene. Derfor unner jeg meg for tiden tørre nudler, store mengder kålrabi, gulrøtter, sukkererter, pærer, nachoschips, mentholdrops, peppermyntedrops og alle andre typer små drops som knitrer når man tygger dem

...og tar bare et ørlite magadrag nedi kalkbagen hver gang vi klatrer...

6 uinteressante ting om mig (nei ikke den ranværiske betydningen av ordet. Kun en om det)

Heidi har tagga meg. Det betyr at jeg må følge disse reglene:

Regler:

1. Du må linke til den bloggen som tagget deg

2. Lag en liste med seks (u)interessante ting om deg selv

3. Tagg fem andre blogger, la dem vite det ved å kommentere på deres blogg

1. Jeg elsker å skrive lister.
2. Den største plagen min under graviditeten er at magen blir så hard som en fotball hvis jeg må tisse samtidig som jeg går og bærer noe middels tungt.
3. Jeg skal ikke spise godteri før lillejulaften (pga min andre (og siste) gravideplage som er kviser).
4. Jeg hører på lydbok til og fra jobben (ca 40 minutter hver vei) hver dag. For tiden Mørkemann av Unni Lindell. Ikke å anbefale. Derimot fikk hele Arn-serien meg til å sitte ute i bilen litt før jeg gikk inn.
5. Hvis jeg googler navnet mitt kommer det opp 2820000 treff.
6. I går gikk jeg sesongens første skitur.

Jeg skal tagge noen, men jeg har ikke tid akkurat i dette øyeblikk.

Ammetåka kom tidlig denne gangen...

jeg
kasta i meg mat-pussa tenner-pakka i veska-sprang ut døra-satte veska utenfor bilen-skrapa bilrutene-hoppa inn i bilen-starta lydboka-kjørte ut porten-kjefta på sjåføren foran meg-svingte inn foran jobben-tok veska-tok veska-tok veska??- tok tak i løse lufta på setet der veska mi skulle stått....

jeg
sprang inn på jobben-ringte S (fra skoletelefonen selvsagt, siden mobilen min lå i veska sammen med, i følge S: en knust pc, en flat boks philadelphia, en tidligere blå, nå svartaktig pengebok, papirer innsmurt i philadephiaost med krydder og løk og ei sprengt flaske bonaqua)

jeg
ønsker meg ny pc til jul.

Det er liksom ikke kjøttet i seg selv jeg gleda meg mest til...

...heller jentene jeg skulle spise det sammen med. Men noen ganger blir det ikke som man har planlagt. Ha en suuuper kveld!! Jeg forventer bilder av kandidatene :)

skrivekunstlæreren skriver også litt selv innimellom..

...mens elevene mine jobber med skriveoppgaver, rabler jeg også ned litt ditt og datt...

...Han ser på meg med bedende snekkerøyne. " Vil du bli med meg hjem og spise kattesuppe?" Jeg er ingen hard plankeperson. Jeg liker å møte nye folk og drikke peppervann og tygge hundetyggis. Men noe med måten han sa det på, fikk meg til å tvile. Kanskje var det det faktum at han hadde tacohår og luktet spikerpest. Jeg vet ikke. Jeg takket nei, og gikk stille hjemover gravsteinøya...

... Kåre Hals og Petter Hake
liker ikke ostekake.
Ingen av dem bor alene,
fjeset mitt er deres scene.
Kåre Hals han drømmer søtt,
liker alt som føles bløtt,
skjerf som ikke klør og strammer,
fine mønstre, sjal med flammer....


...det noen kaller gravideglød, kaller andre for kvalme...

...vi leker i varm snøstorm...

Julestemninga kom plutselig...

..da jeg fant dette di(ale)ktet på maskinen min:

Sommeren har fløge av gårde

og høsten har vinka farvel.

Tjuefire lilla daga i desember,

no e det julekveld.

Trærne har tatt på seg kjole,

snyen ligg helt i ro.

Vi sett stille som mus ved bordet,

aldri har vi det bedre enn no.

Mørket har overtatt ute,

inne e lysan tent.

Lukta av jul e glede,

telogme katta e spent.

For 2 år siden, på denne tiden....

.... lå (og satt, og lå, og satt, og lå, og satt) jeg i sofaen hjemme iført en rød plysjbukse, t-skjorte og ullsokker og talte minutter.
.... gikk S rundt meg og spurte om det var noe jeg trengte, noe han kunne hjelpe med, noe jeg ville ha å spise, noe å drikke, hva som helst??
.... sa jeg at jeg absolutt ikke hadde lyst på noenting annet enn å bli kjørt til sykehuset.
.... hentet han bilen og ventet tålmodig mens jeg kom etter med museskritt.
.... ville jeg på ingen måte ha noen hjelp, og jeg ville i hvert fall ikke bli kjørt i rullestol.
.... gikk jeg med små skritt inn på sykehuset

.... skjedde det største og det fineste og det vondeste og det rareste og det beste.


Det er ganske fint å legge seg hver kveld og vite at i rommet ved siden av sover en liten gutt. Og selv om han noen ganger står opp lenge før klokka mi har tenkt å ringe, er det ingenting som er finere enn å bli vekket av et vått suss og et stort smil. Og så rart å tenke på at den lille gutten som kom den natta for to år siden snart skal bli storebror til en ny liten gutt. Det må være lov til å føle seg heldig akkurat i dag...

Mitt nye gamle sekstitallskjøkken!

Med den autentiske grønnfargen som dere kanskje tror er original, men som før-bildet (som kommer lenger ned) vil vise at er mitt eget valg. Ikke helt som den så ut på dne bittelille prøvelappen, men jeg venner meg på den :)






Og bestikkholderen som den forrige eieren så vennlig donerte til oss....





....med matchende boksåpner (se vegg).





Dette er før-bildet(for de som lurer). Hmm. vet ikke hvorfor det ble lagt ut sist..

Prøver å skrive tale...

...til personalfesten imorgen, og det eneste jeg kommer på er:

Takk for maten den var god,
om en time eller to
ligger den i do.

Takk for maten, herlig føde
17 spydde, 18 døde.

Takk for mat og drikke.
Oppvasken tar jeg ikke.
Derfor må jeg stikke.

heeelp

Kainn æ få pesse i fred eller?

Jeg trodde ikke jeg var spesielt interessert i serien Himmelblå på NRK. Men etter å ha sett siste episode på nett-tv må jeg innrømme at jeg synes de tok juleferie LITT VEL TIDLIG, og at jeg gleder meg til det starter opp igjen.
Grunnen til det, er i all hovedsak de geniale manusforfatterne som skaper replikker man husker lenge. Overskrifta er bare en av mange eksempler fra siste episode. En annen som jeg lo godt av, var da kule Roy (som jeg forøvrig var litt forelska i da han spilte i Brigaden, men som liksom ikke har fått den mest hunky rollen i Himmelblå) utbrøt;

- Æ e forlover. Maid of honour.

Når det kommer ut på nordnorsk blir det liksom enda morsommere. Er det rart jeg ville flytte heim?

Jeg vet hvilken Roland jeg velger..

Inspirert av småsild-bloggen og bestemødre over det hele land faller mitt valg på..

I dag..

.. har jeg kjøpt meg to bokser te, en gravidestrømpebukse, en flaske vann og et hus.


Fikk ikke plass til alt i én handlingsvogn, for å si det sånn.

Handlingsvogn ?

På skiltet ved kassa på Europris sto det at de oppfordret folk om å sette handlingsvognene på plass.
Ja, her i byen heter det ikke handlevogner, det er litt kulere å si handlingsvogner.
...kan vel kanskje si at de med det skiltet oppfordret til handling. Jeg ble i hvert fall ikke handlingslamma.

Vi har ...

.... kjøpt oss hus.



fortsettelse følger

Nyttårstanker I

Ja, jeg er helt klar over at det ikke er nyttårsaften idag, igår eller imorgen for den saks skyld. Overskrifta skyldes at jeg plutselig fant en liten rosa lapp i a-planen min med overskrifta nyttårstanker.

Dette var ikke poetiske tanker over året som hadde gått eller de årene som kommer, men rett og slett en finere måte å skrive nyttårsforsett på. Kanskje for å gjøre det mer lystbetont eller for å få det til å føles som et mindre nederlag når jeg ikke har klart å gjennomføre en eneste en av dem i løpet av året. Det var jo bare tanker, ikke nyttårsFORSETT. Og på den måten forsvare min egen ubesluttsomhet/dårlige evne til å gjennomføre planer/sløvhet/overdrevne positive tro på meg selv ved årets begynnelse (stryk ut det som ikke passer).

Året 2006 står for meg som et skrekkeksempel på hvor langt fra nyttårsforsettene man kan komme. Eller nyttårsmanifest, som vi valgte å kalle det. Et par eksempler er "Jeg skal få flat mage". I februar ble jeg gravid, så magen ble vel det motsatte av flat. Men dette var selvfølgelig ingen krise. Jeg ønsket jo gjerne å få stor mage i løpet av året, så nyttårsforsettet var kanskje ikke helt gjennomtenkt.
Litt ugjennomtenkt, men en ganske naturlig følge av nyttårsfesten kvelden før var min kjæres forsett: "S skal prøve å unngå å bli full". Setningen er full av modifikasjoner, så det var forsåvidt muligens gjennomførbart. Og i den fasongen og formen han var i den dagen føltes nok dette som en nødvendighet for ham. (ikke for å henge ham ut, men hvis dere ser for dere min kjære i dress,dunjakke størrelse XXL (På en L-kropp. Og dette var ingen liten dobbel-X), basketsko, med diadem på hodet, en kalkunklubbe i den ene hånda og en prydbusk i den andre så har dere bildet klokka halv seks "natta" før).
1. nyttårsdag hadde han nok troen på at han kunne gjennomføre dette, men da januar og februar var godt igang ble denne 1.nyttårsdagsfølelsen fra helvete glemt. Heldigvis for modifikasjonene. Han skulle prøve å unngå, det sto ingen steder at han måtte unngå det. Og kanskje han virkelig prøvde? Hvordan kunne han vite hvor myesom skulle til for at han skulle bli full? Han kunne ikke vite akkurat hvor mange øl som trengtes. Joda, modifikasjonene reddet ham.
På lista mi var det derimot ingen modifikasjoner. Der sto det "Jeg skal ha en positiv holdning til jobben". Jeg skulle nok ha skrevet prøve å unngå å ha en negativ... Historien er kort: Jeg klaga i fem måneder og sa lykkelig opp i slutten av mai.
Derfor er det nok forståelig at jeg har valgt ordet "tanker" i 2008. Det modifiserer lista og viser at selv om jeg ikke har klart å holde ett eneste nyttårsforsett ett eneste år i hele mitt liv, så har jeg lært noe av det.

Og nyttårstankene for 2008? det er et helt annet blogginnlegg.

Hjertet

Hjertet. det bittelille. det bittelille hjertet som slår. raske slag som kommer langveis fra. langt inne fra. meg. han ser på meg. et smil som strekker seg mye lenger enn ansiktet. det er september. ute er det nordnorsk høst. inne. er det han og meg. og en som løper rundt på gulvet. og en bitteliten huleboer. med raske hjerteslag. det fineste av alt. selve livet.

Om kropp og gamle damer

Når man når en viss alder så er det plutselig fritt frem å kommentere kroppene på menneskene rundt seg. Ingen rumpe er for bred og ingen barm for stor til at den ikke kan kommenteres, er i hvert fall min bestemors livsfilosofi. tror jeg. For all del, hun er verdens nydeligste gamle dame, sprek, morsom, litt glemsk, jålete, ujålete, drittgod på pannekaker og sokkestrikkemester.
Men når det gjelder kropper, og i dette tilfellet sine barnebarns, så har hun begynt å bli litt i overkant frittalende. Jeg vet ikke om det var et anfall av oldebarnlengt som fikk henne til å klappe kusina mi på magen og spørre henne: "Kor langt e du på vei?"

Da jeg var på besøk hos henne for en uke siden så hun nøye på meg, før hun sa: "Du e verken tjukk eller tyinn du, Kristin".
Ja, det kan vel tolkes på flere måter. Jeg slapp i hvert fall unna kommentaren hun kom med til fetteren min tidligere i sommer. Han hadde vært på en tre uker lang sykkeltur, hadde tatt av seg ni kilo (på en i utgangspunktet helt normal kropp) og kom på besøk til bestemor. Da han sto foran henne, klar til å gi henne en takk-for-sist-klem, så hun på ham før hun dyttet/løftet lett på brystkassa hans med begge hendene og sa: " patter".

de eldre er fremdeles eldst...

Jeg har fått...

...jobb!

...med egen pc og nøkler.
...min egen timeplan og egen plass for mine egne permer.
....mitt eget passord på its Learning.


With lisence to teach...

.... and to get paid.

To be continued....

(...hvis jeg ikke avlider prikkedøden før den tid)...

Avslag på grått papir...

... fikk ikke jobben. På tross av det hun kalte et veldig godt inntykk på intervjuet kunne de ikke ansette meg. Jeg manglet nemlig det rette ekstra undervisningsfaget, nemlig engelsk. Jeg ble ikke overraska, men selvfølgelig skuffa. Akkurat nå trenger jeg to stykker: en bredskuldra snekker og verdens blideste lille fyr.

...men det skjer jo mange fine ting i livet mitt også, som ti liter kantarell, bestemors pannekaker og det rare.

En hendelse et blogginnlegg verdig

Igår var mine foreldres 12 år gamle fuglehund med dårlig hofte, Milo, i opprørsk stemning. Mamma hadde vært på besøk hos noen som hadde ei tispe med løpetid, og Milo gnukka og gnidde og det som verre var oppover mamma, jakka hennes i gangen og skoene hun hadde hatt på. Han ble beordra på plass, men fulgte etter mamma som en elskovssyk hund (!) til hun skifta klær. Da tok han samme kjærlighetssyke taktikk på skittentøyskurven.



Litt utpå dagen fikk vi besøk av ei venninne med hund. Dette var også en hannhund og Milo var ikke spesielt interessert i å dele territoriet sitt med en annen hund. Det ble et realt hundeslagsmål (nesten). Den planlagte turen med begge hundene ble avblåst, og Milo måtte være hjemme mens jeg, mamma og venninna gikk tur med hannhund nummer to.



Det hører med til bakgrunnshistorien at Milo i utgangspunktet er en skikkelig utbryter- (eventuelt innbryter-)konge og at vi derfor må ha en stol foran kjøleskapet når vi forlater huset med han alene hjemme. Vi må også, i tillegg til å låse døra, sette en kost foran, slik at han ikke klarer å bryte seg opp (å låse opp låsen er ingenting for hundenes svar på Houdini).



Vi hadde tatt alle disse forhåndsreglene før vi satte kursen mot skogen. Kjøleskapet barrikadert og Milo innelåst bak ytterdør med kost. Etter en halvtime fikk mamma en telefon fra en venninne (ja, hun hadde med mobil på tur). Denne venninnen hadde punktert rett utenfor huset vårt og sto nå på gårdsplassen vår. Hun kunne opplyse om at Milo hadde tatt imot henne da hun kom kjørende inn porten.

-hm??

Ja, hunden var ute, døra var låst og kosten sto foran.

Altandøra var låst og alle vinduene i førsteetasjen var lukket.



MEN: I andre etasje, inne på pikeværelset, sto vinduet på vidt gap.

Utenfor vinduet er taket på et utbygg og derfra og ned til bakken er det i overkant av tre meter.



Den eneste mulig løsingen på at han kom seg ut er: At den gamle hunden, med den dårlig hofta, i sin iver etter å være friiiiiiii har hoppet ut av vinduet i andre etasje, gått langs taket og hoppet tre meter ned på plena.

Så nå er det enda flere forhåndsregler som må taes før vi forlater huset, i tillegg kjøleskap og ytterdør må nå alle vinduer være lukket og låst slik at ikke hundenes Houdini slår til igjen.

sukk..

..ikke barnehageplass
..verdens minste stilling
..ingen bolig


Hva tenkte jeg på egentlig? Jeg har flyttenerver og er frustrert over barnehageservice som ikke kan gi meg et bittelite hint en gang om hvilken barnehage det lønner seg å søke på sånn at den lille fyren har best sjans til å få plass og sånn at jeg kan få en mindre ting å tenke på etter at jeg har lagt meg om kvelden. Det er ikke det at jeg angrer men jeg skulle bare ønske litt flere ting var i orden. salg. kjøp. flyttebil. barnehage. 100prosentstilling. det nye. Og så tenker jeg på at han har det så utrolig fint i den barnehagen han er nå og at han er verdens mest fornøyde lille fyr og hva hvis han ikke blir det lenger når den litt egoistiske mora drar ham og pappaen opp med røttene og drar dem med seg mange mil til en tilværelse som ikke er på langt nær så forutsigbar som den de har akkurat nå. Bare fordi hun er så hjemmekjær.


sukk..


men jeg tror kanskje skuldrene falt litt lenger ned etter at jeg fikk krisemaksimert litt over mine i grunnen ganske overdrevne problem og tenk på det at pappaen til den lille fyren er villig til å flytte til et sted på alle måter mindre sentralt enn dette for min skyld.




(ps. jeg prøver å unngå overdreven tegnsetting. komma er ut)

I serien..

... koselige bilder fra umiddelbare gamledager presenterer jeg idag dette:





Livet i en kasse

Uruguay

Når Uruguay googler seg selv ikveld, finner det en link til bloggen min. Og siden Uruguay neppe skjønner norsk, lurer det nok på hvorfor akkurat dette bildet befinner seg under navnet dens.








Jeg kan ikke svare på det. Bildet har såvidt jeg husker ingenting med Uruguay å gjøre. Derimot kan jeg opplyse om at jeg ikke har spart til langt hår under armene (selv om været i sommer ikke akkurat har oppmuntret til barbering av bikinilinjer..). Jeg fant dette bildet da jeg så gjennom noen gamle filer på maskinen. Det heter:
Ung kvinne med-hair extensions tar på seg en t-skjorte.
Jeg var ganske glad for at jeg oppdaga dette før jeg gikk ut i den store verden med armhulehår verdig kvinner en god del mer frigjorte enn meg..

A-plan

Det starter ofte med en a-plan, en skoledagbok, studentkalender eller almanakk.


Jeg har fått meg jobb (en bitteliten jobb, men forhåpentligvis snart en større, og uansett kommer jeg til å jobbe til høsten. Det har jeg lovt bankdama mi. Og hun stoler hundre prosent på meg. Jeg føler at vi fikk kontakt umiddelbart. Over telefon og i levende livet. Selv om hun kalte meg Hilde. Ja, jeg heter ikke Hilde. Men når bankdama sier det så er det liksom greit. Jeg krangler ikke med ei som har makt til å gi eller ikke gi meg lånet jeg trenger for å snu hele tilværelsen til den lille familien vår opp ned). Ja, jeg har fått jobb. Og derfor kjøpte jeg meg en a-plan. Jeg elsker lister, jeg elsker å organisere, skrive, planlegge og plotte inn bursdager, møter og avtaler. Det gir hverdagen en følelse av struktur. Av at jeg har gjort masse, selv om jeg ikke har gjort noenting.

Men idag har jeg ikke bare gjort ingenting. Jeg har kjøpt en a-plan. Og hvis det høres ut som en enkel affære, så tar du feil. Å kjøpe en a-plan sammen med en gutt på snart to år som utforsker verden og konsekvent løper i motsatt retning av sin mor er ikke for pyser. Dette er ikke ingenting:

Jeg forsøkte å få et overblikk over hvilke ulike typer skoledagbøker, a-planer, almanakker og generelle skriblebøker bokhandelen hadde.
Han løp rundt, dro av seg støvlene, smakte på alle viskelærene, reiv ned et stativ med kort, strødde klistermerker utover gulvet, spiste på et par penner, forsøkte å komme seg opp til disken for å trykke på betalingsterminalen, gjemte seg bak en reol og gjorde et tappert, men desverre nytteløst forsøk på å få en gammel mann med på give-me-five.

På tross av dette eier jeg nå en a-plan. Og en erkjennelse av at jeg klarer å holde hodet klart under stressende forhold.




ps. i forbindelse med underlivsvaskeinnlegget kan jeg melde at det er intet nytt at rapportere.

ps2. mamma mia. http://nrkp3.no/birger-synger-mamma-mia-anmeldelsen/
(I rest my case. Eller på norsk: Jeg hviler min sak)


ps3. Disse ps-ene har ingenting med det øvrige innlegget å gjøre. Det finnes ingen koblinger mellom underlivsvask, mamma mia og den nye jobben min/a-planen.

Om reklamens forhold til kroppen vår

Hvis jeg kommer på noe jeg vil dele med verden, men ikke har tid til å blogge akkurat da, så skriver jeg det ned på en lapp for ikke å glemme det. Ofte i stikkordsform, gjerne på kvitteringer, servietter, med eyeliner på speilet eller hva ellers som er tilgjengelig av skriveverktøy og -underlag. De fleste gangene husker jeg hva jeg tenkte da jeg skrev disse stikkordene, men jeg ble litt betenkt da jeg isted fant en lapp i veska. På den sto det to beskjeder jeg hadde skrevet til meg selv. Den første var: "Send gave til Emmeline." Ikke noe rart med det, tenker du nå. Men under sto det:

"Skriv blogginnlegg om underlivsvask."

Denne ideen kom som et naturlig resultat av min nye tilværelse som hjemmeværende husmor, og derav en god del dagtids tv-titting mellom bakingen, fjesbokingen og husvasken. Inni og mellom Dr. Phil amerikanske lettvinte problemløsning og egendefinerte pietisme og Oprahs forsøk på verdenskvinnedømme er det en god del reklame. Og ja; dagtidsreklamen er annerledes enn den de sender om kvelden. Kveldsreklamen fokuserer på den øverste delen av kroppen vår. På tennenes syreskader, den riktige tannkremen, hvordan LInda Evangelista får så skinnende hår og hvilken mascara Jan Thomas synes er aller best. Dagtidsreklamen derimot flytter fokuset et godt stykke ned. For da får du vite hva du skal gjøre hvis du har litt surt underliv, problemer med fordøyelsen, hard mage, løs mage, oppblåst mage eller uregjerlig mage. Hvordan du fjerner vond lukt fra toalettet eller hva du skal gjøre hvis det klør i rompa. Det er tydeligvis ikke flaut å ha sopp der sola aldri skinner, og reklamene er fulle av ekstremt naturlige mennesker som snakker på en velartikulert og naturlig måte om de naturlige prosessene i våre naturlige eller unaturlige underliv.

Dette får meg til å lure på om de som er hjemme på dagtid har flere problemer med mage, tarm, vulva, velv og vaginisme. I frykt for å bli for personlig (denne frykten er selvfølgelig høyst ubegrunnet siden jeg på ingen måte er redd for å bli for personlig og tenker at i en blogg er det ikke mulig å være for personlig. Det er heller et pluss å pøse på med private problemer, presserende produkt og personlige pastisjer. Frykten er heller for at jeg kan trampe på de hjemmeværendes tær. Men egentlig tror jeg at de har så mye selvironi at de tåler dette. Og ifølge Dr. Phil OG Oprah Winfrey så tilsvarer husmorjobben 2 fulltidsjobber, så de har neppe tid til å sitte på rompa og se på denne reklamen, og med all den bevegelsen i hjemmet så har de sikkert god sirkulasjon både i tarm og vulva) kan jeg innrømme at jeg ikke har merket så veldig mye til disse problemene. Men så har jeg bare vært hjemmeværende i en veldi kort periode. Jeg skal oppdatere dere hvis det oppstår eventuelle problemer i den regionen før jeg forlater hjemmet for å tilbringe dagen i den virkelige verden.


Etter at jeg har skrevet dette ser jeg at overskriften på innlegget var utrolig kjedelig, og hvis du har lest helt ned hit så fortjener du rosende omtale i en dagtidsreklame (om noe annet enn fordøyelsesproblemer).

Ferie 1

Av frykt for at kloret i bassenget skulle ta den bittelille brunfargen jeg klarte å opparbeide meg, så tok jeg ferierollen som fotograf. Resultatet ser dere over. Og jeg kan vel konkludere med at jeg ikke i utgangspunktet bør si opp min day-time-job og satse på fotografering. Bildet skulle forøvrig EGENTLIG vise 1 stykk gutt som tar en eller annen saltomortale ut i bassenget.

Hva viser bildet?

Alternativ 1: En dverg som gjemmer seg for regnet i en tilfeldig sportsbil?
Alternativ 2: En hare på villspor. Ikke under hjulene denne gang, men inni bilen?
Alternativ 3: Et stykk veldig fornøyd barn innelåst i bilen mens to stykk foreldre står utenfor i øsregnet og ler seg ihjel og lurer på hvem av dem som egentlig har skylden?




Riktig svar sendes til Norge Rundt (helst ikke til instanser som bestemmer hvorvidt man er egnede foreldre eller ei.)



ps. takk til omtenksomme naboer som forbarmet seg over oss med paraplyer og gode råd. og en bestemor som kom med ekstra nøkler. men hva skal jeg skylde på nå som jeg ikke er i mastertåka lenger....?...

Knuten har løsnet og jeg er

FERDIG!
Og egentlig tenkte jeg at det første blogginnlegget etter ferdigutdannelse skulle handle om akkurat det, men i den-veldig-lettvinte-ånd har jeg en oppskrift (perfekt til sommerdager hvor du vil matlagingen skal gå fort, men vil ha noe sunt og deilig å spise. det beste med den er at det meste har man i kjøleskap eller fryser og det man ikke har kan byttes ut med noe annet) å kvitte meg med, så gledesbrølene får vente.

Gratinert blomkål med kylling!

1 blomkål
2 kyllingfileter
1 pose blomkålsuppe
2 stenger vårløk
1 dl ost

krydder


Utførelse:
Del blomkålen i fire klomper og trekk den raskt i kokende vann.
Stek kyllingfilet i biter.
Kapp opp vårløk.
Ha alt dette i en ildfast form.
Kok opp blomkålsuppe etter anvisningen på pakken. Bruk gjerne litt mindre væske enn anbefalt (jeg brukte 8dl i stedet for 10. ok: det er ikke etter anvisningen på pakken, men det føltes så bra å skrive det. Etter anvisningen på pakken. Etter anvisningen på pakken innebærer å blande pulver og væske og koke opp så jeg kunne egentlig bare skrevet det, men det ville ikke på langt nær sett så Wenches kjøkken-profft ut. Ok2: Det er kanskje ikke særlig Wenches kjøkken-aktig å ødelegge hele oppskrifta med forstyrrende kommentarer, men nå er ikke dette Wenches kjøkken. Selv om jeg gjerne skulle tatt over jobben hennes og servert deilige retter til blomster-Finn og Vår Staude og sett brun og frisk ut og ledd sammen med dem og sagt "over til dere i sofaen, jeg ser dere har en spennende gjest på besøk idag" og det skulle vært Jo Nesbø. og han skulle kommet bort til meg på kjøkkenet og luktet over gryta og hvisket meg i øret hva som skjer med Harry Hole i neste bok. Og så hadde han likt maten så godt at vi hadde blitt omangsvenner og han hadde kommet på besøk til oss og bedt meg om å lese korrektur på den nyeste Hole-boka. Ja, og jeg hadde laget mat på ingen måte etter anvisningen på pakken mens han hadde sittet ute på verandaen i sola og drukket øl og diskutert samtiden med S. Og jeg hadde funnet den perfekte kjæreste til ham. Og så hadde han blitt så glad at han hadde latt være å drepe Harry i den siste boka, og i stedet latt ham leve lykkelig sammen med Rakel og Oleg. Akkurat sånn).
Hell suppa over ingrediensene i den ildfaste forma. Ha over salt, pepper og soyasaus. Og på toppen revet ost.
Stek i ovnen på 200grader til det er ferdig (osten er gylden).

Server med grønn salat av det du har i kjøleskapet eller på benken, og ferskt brød fra 7-11 kjøpt etter tur i parken i solskinn med en liten og en stor fotballstjerne.

Begrunnelsen for å starte livet etter ferdigutdannelsen med dette er enkel:
Jeg trenger ikke begrunne det fordi jeg har lov til å gjøre hva jeg vil. Til nå har denne selvbestemmelsesretten blitt brukt til: bikinishopping, to bøker(Snø skal falle over snø som har falt av Levi Henriksen og Mandelplukkersken av Simonetta Agnello Hornby. To ulike like bøker som absolut anbefales), soling, sandkasseleking, luking, klatrestativklatring, soving (inatt fra halv ni til halv ni), litterær hagefest (med pjusking i håret, handbak og swingdansing på loftet), neglelakking, flanering, konsumering av to kilo smågodt og generell lovlig prokrastinering av gulvvask. Og snart skal den brukes til fisking.
Det passer meg godt hvis resten av sommeren fortsetter på samme måte!

Dagens knute 10

Ute er det sol
Jeg sitter på en stol
Har et glass med en fiol
Tygger masse stimorol



Tenk at alt jeg gjør nå rimer. Det lover godt for prøveforelesninga...

Jeg prøver å motarbeide...

...følelsen av at jeg her kommet inn på masterstudiet ved en feiltagelse og at det er på prøveforelesningen det blir avslørt.

Dagens knute 9

Hvis jeg hadde hatt langt hår, skulle jeg knytt en sløyfe i håret på prøveforelesninga.
Og ja: Det er mye morsommere å tenke over hva jeg skal ha på meg, enn hva jeg skal si.

Jeg hadde en åpenbaring i går kveld etter at vi hadde lagt oss angående hva jeg skal ha på meg på prøveforelesninga. Så jeg spratt opp av senga og inn i klesskapet (S trodde det hadde klikka for meg), fant fram klærne jeg hadde tenkt ut og dem tok på meg.

Men nei. Det som i tankene så ut som et passende antrekk for intelligente samtaler og suksessrike foredrag så i virkeligheten ut som om det ikke er foredraget, men kroppen min som skal handle om eksperimentering med kjønn.

Dagens knute 8

Jeg vil plukke opp tråden (med eller uten knuter) fra Anitas kommentar om at å krysse fingrene også er en knute. Jeg har viklet meg inn i at de negative assosiasjonene ved knuter og de siste dagene med skriving virker helt uoverkommelige. Så:
Det er faktisk bedre å tenke positivt. Det er på tide å lage en liste over hvorfor jeg akkurat idag sitter på lesesalen:

- Minken Fossheim og "God Bok"
- Donald Duck og Margit Sandemo
- Besta, som lekte skole med meg og ved hjelp av sin gamle lesebok og en god del tålmodighet lærte meg å lese da jeg var fem (dette er ikke skryt, i så fall er det bestaskryt, ikke selvskryt).
- Mathilda av Roald Dahl

Og tilslutt et dikt jeg skrev etter at jeg hadde begynt på skolen, som jeg av en eller annen grunn husker utenatt.

Fanget!

Hun sitter der helt alene.
Vet ikke hva hun skal gjøre.
Hun er fanget.
Fanget i tankene sine.
Tankene om en fredløs verden.

Dagens knute 7

Arbeidet med denne prøveforelesningen har tatt form av rask spurt i mange retninger samtidig. Og så bråstopp før ny spurt i form av iver, idémyldring og innsats i fem nye himmelretninger.

Det er ingen innsatte i oppgavens fengsel som jeg kan bestikke med fil i bløtkaka for å få hemmelige tegninger til bankhvelvet. I rollene:
Fengselsbetjent: Det ekstreme behovet for sommerferie
Bankhvelv: Knutar av Gunnhild Øyehaug
Bløtkake: Gammel kneip

ps.

En pakke med myggservietter er nok. Så er vi sammen. Uten at vi merker det. Det at jeg smiler til deg når jeg rekker deg pakken, er nok til at du tror du kjenner meg. Og så kommer yndlingssangen min på radio. Madrugada. Beautyproof. Og så sier jeg at jeg liker sånne sanger. Du spør hva slags sanger. Men da kan jeg uansett ikke forklare det til deg. Fordi det er sånne sanger jeg liker. Sånne sanger om små jenter, sånne fine jenter. Gjerne sånne som har alt, og noen stygge gjerne. Og det er umulig å forklare. I hvert fall uten at du synes jeg er helt rar. Og da er hele magien fra myggservietten oppbrukt og bortkasta. Og da kunna du likeså godt sittet der med enorme mengder mygg rundt hodet. Og vi ville aldri smilt til hverandre. Og så ser jeg at jeg har blodårer på handa mi. Og da håper jeg det er fordi jeg er så veltrena og ikke fordi armbåndet er så stramt rundt håndleddet mitt. For det er jo varmt ute. Og jeg har jo vært i sola. Og da jobber vel blodet litt ekstra. Og det er ikke før jeg ser at blodårene faktisk er borte igjen at det går opp for meg, at jeg egentlig er utrolig opptatt av hender med blodårer. Og så husker jeg at han har kraftige blodårer langs armene sine. Og jeg vet at det er fordi han har arbeidet. Fordi han har stått ute i skogen og svetta. Og da tenker jeg selvfølgelig på ham i bar overkropp. Og så tenker jeg på han svett i bar overkropp. Og da kjenner jeg det i magen. Men jeg kjenner selvfølgelig også hvor glad jeg er i han. Og for første gang kommer det helt naturlig. Og jeg blir liksom ikke lei av han. Selv om han har på seg stygg genser eller bukse. Og det må jo bety noe. Eller er det bare jeg som lurer meg selv. For selvsagt burde det ikke bety noe. Men det har gjort det før. Jeg tror det er sola som gjør det. Er det ikke farlig å bli forelska om sommeren? Med masse mygg rundt hodet. Da klarer man jo på ingen måte tenke klart

Dagens knute 6

- Ville du hatt meg? spurte han. - Eg er trass alt ein mann lenka til si døde mor gjennom ein ubryteleg navlestreng! - Eg vil ikkje ha noko anna, sa ho og kasta seg om halsen på han.



Fra "Liten knute" av Gunnhild Øyehaug

Dagens knute 5

Det knyter seg i magen min ved tanken på at jeg skal holde en prøveforelesning om bare 8 dager, og derfor bruker jeg så mye tid jeg kan på å unngå å se i øynene at jeg egentlig ikke har tid til å gjøre annet enn å se nettopp fakta i øynene.
Gleden ved å oppdage at Anette hadde tagga meg var stor. Og sånn går denne leken:

Pick up the nearest book.
Open on page 123.
Find the fifth sentence.
Post the next three sentences.
Tag five people, and acknowledge who tagged you.

Det første jeg må gjøre, er å finne ut hvordan man tagger folk. Og fremdeles vet jeg ikke om jeg kan det, men jeg lar det stå til.

Dette er mine tre setninger. Fra Jørgen Lorentzens Maskulinitet (egentlig er Knutar av Gunnhild Øyehaug nærmere, men den er desverre på mindre enn 123 sider). Så, her er det:
"Abraham ser mot Gud uten å se. Hvordan kan Abraham da vite at han ikke hører et 'satanistisk vers'? Levinas er en av vår tids mest radikale etikere, og hans filosofi er basert på dyp innsikt i subjektet og subjektets forhold til den andre."

Nå skal jeg prøve å tagge fem andre. Hmm. Dette blir en utfordring med tanke på antallet mennesker på min konfigurerte koblingsliste. Jeg sender stafettpinnen videre til Anita, så fårhun gleden av å fungere som en representant for fem bloggiser :)

Og fremdeles er jeg ikke sikker på om jeg har tagget de involverte. Jeg satser på det beste.

Dagens knute 4

?

Dagens knute 3

Ja, dette kalles synonymer:

kink

knob

knop

kurre

snurr

stikk

tørn

bule

itle

knart

knast

knatt

knort

knott

knyst

svulst

ujevnhet

utvekst

baklås

floke

problem

vanskelighet

Jeg opplever opptil flere av dem i arbeidet med prøveforelesningen.

Dagens knute 2

Noen liker morra, andre liker dattra. Noen liker nykål, andre liker hodekål. I dag vil jeg slå et slag for knutekålen. Nå når bodene kommer frem på torget er det bare høre om nærmeste torgkjerring (positivt ment) har den deilige kåltypen. Skrell, kutt i biter og SPIS!

Dagens knute

Det satt en Knut og knytt en knut. Så kom han Knut og spurt han Knut:
- Ka gjer du Knut
- Eg knyt en knut, sa han Knut.




Når jeg ser det på trykk, innser jeg at jeg mest sannsynlig ikke kommer til å starte forelesningen med dette.

(spenningen ligger i hvorvidt kursiveringen oppfattes ironisk..)

Dette har jeg bestemt meg for:

... å gjøre mitt aller beste ... så får det bare stå til!





bare to uker igjen

Hjemmelaget potetsalat

(kanskje ikke så nyskapende, men definitivt veldig lettvint)
potetsalat til 17.mai, eller hvilken som helst annen sommerdag i 2008.

Du trenger:
- 14, 15 eller 16 poteter av middels størrelse
- 2-3 epler (røde og/eller grønne)
- Purreløk (ca 10 cm)
- 1 stor spiseskje sennep
- 1 boks Kesam original
- Majones (Noen skikkelige spruter)
- Salt, pepper, sitronpepper, sukker

1. Vask potetene godt. De er aller best med skallet på (dette setter selvfølgelig litt krav til valg av poteter). Kok potetene halvmøre, og avkjøl dem. Det kan være smart å koke dem om morgenen slik at de får kjølt seg ned til du skal lage salaten sånn i rimelig middagstid. 17.mai vil middagstiden avhenge av når toget går der akkurat du bor. Og om du var ute på byen 16.mai. Og om du er pensjonist. Og om du spiller i korps. Og hvor mange is du spiste mens du så på/gikk i eller spilte i toget. (Det siste alternativet er kanskje vanskelig å gjennomføre. Men hvis du spiller stortromme, er jeg sikker på at du klarer å spise is med den ene hånda mens du slår takten hardt med den andre. Spiller du kornett er det nok vanskeligere å gjennomføre isspising, men hvis du er kornettist av samme type som meg i min tidligere korpskarriere, er sjansen stor for at du ikke er så stødig på noter og uansett bare later som du spiller. Og da kan du likesågodt ha en Lollipop på lur).

2. Skjær poteter og epler (gjerne også med skall) i terninger. Kapp purren i tynne ringer. Ha alt i en bolle.

3. Tilsett kesam, masjones og sennep.

4. Smak til med krydder.

Denne potetsalaten holder seg godt i kjøleskapet i flere dager, og er nydelig også på brødskiva. I tillegg er den ganske sunn. Og som alt annet: vældi lættvint!


Dette blogginnlegget ble skrevet av egen fri vilje, på tross av (eller på grunn av) at jeg egentlig burde bruke tiden på å lese om modernitet og selvidentitet og finne ut hva det vil si å definere seg som menneske, kjønn, kvinne. Jeg har en følelse av at sensorene ikke vil finne glede i at jeg begrunner min situasjon som kvinne, menneske og subjekt ut fra at jeg kan oppskriften på en potetsalat utenat. Jeg ser også nå at det er unødvendig å definere potetsalaten som hjemmelaget. En av grunnsteinene ved det å bruke en oppskrift, er at maten blir hjemmelaget. Mulig at forfatteren av blogginnlegget (jeg, selvet, kvinnen, mennesket) bare støtter meg på kvalitetsstempelet som ligger i bruken av ordet "hjemmelaget." (dette kvalitetsstempelet gjelder ifølge Dæhlie (?) ikke lenger når Rosenborg spiller på hjemmebane).

Denne mellomfasen mellom innlevering og prøveforelesning føles som ren tortur...

Frøken vil (ikke) lista!

1. Jeg vil IKKE lese teori!

2. Jeg vil IKKE lese seriøse bøker om kvinner som tenker dyper tanker om å være kvinner og som får homoerotiske fantasier om kvinnelige litteraturprofessorer.

3. Jeg VIL ha ferie.

4. Jeg VIL slite huden på fingertuppene på et litt for vanskelig bulder jeg må jobbe leenge med før jeg selvfølgelig klarer det.

5. Jeg vil IKKE lære meg noe nytt på en gooood stund.

6. Jeg VIL ha en jobb.

7. Jeg VIL ha en interessant jobb.

8. Jeg VIL ha en lærerik og interessant jobb.

9. Jeg VIL ha en lærerik, utfordrende og interessant jobb.

10. Jeg VIL ha en lærerik, utfordrende og interessant jobb med god lønn.

11. Jeg VIL shoppe.

12. Jeg vil IKKE skrive syteinnlegg på bloggen uten en god grunn.

13. Dette føles som en god grunn: Jeg er 1 måned fra ferdigutdanna. Jeg TRENGER nye klær. Jeg har på meg en t-skjorte jeg kjøpte da jeg var høygravid.

14. Jeg vil sove i sola og våkne opp brun og nyfrisert med elegant hestehale og hvite tenner.

Middag på 1-2-3(-4) for travle studenter, småbarnsforeldre, blomsterdekoratører og andre

Når man kommer hjem fra skole, arbeid, shopping, blomsterdekorering, barnehage eller karuselltur og ikke har husket å planlegge middag kan man enten ringe Dolly og bestille en hverdagshelt, spise brødskiver med hvitost eller lage middag etter innfallsvinkelen: "man tager hvad man haver." Denne litt tilfeldig sammensatte retten ble laget av det vi fant på kjøkkenet vårt idag, og sorterer under begrepet Veldi Lettvint! (det som tok lengst tid var å sjokktine kyllingfileten).

Fjærkre på en seng av asparges på 1-2-3(-4)!

1. Hovedingrediens
To kyllingfileter
Champignon
Bacon
- Skjæres i biter og stekes i olje. For å få crispy bacon må det stekes først. Krydre

2. Tilbehør
Hummus av:
En boks kikerter
To fedd hvitløk
Litt olje
Salt og pepper
- Kjøres i hurtigmikser til puré/mos/stappe

3. Grønnsaker
Broccoli
Asparges
-Trekkes, ikke kokes (Her kom kommareglene virkelig til sin rett). Ha litt smør i vannet for god smak (takk til CoopObs for 40 prosent på frukt og grønt denne uken)

4. Ekstra
Kalamata oliven
Soyasaus
Kesam
Hakkede soltørkede tomater i olje

Evaluering:
Responsen fra S var: "Æ syns itj hærre va så verst. Æ kainn ta restan me te lønsj imårra, sjø." Den lille fyren likte best olivenene og aspargesen.

Alt kan byttes ut med noe annet. Har du ikke kylling, bruk kjøttdeig. Har du ikke bacon, bruk salami. Har du ikke ovn, bruk et stearinlys. Har du ikke lyst på mat, ta deg et glass vin i stedet.

Såkalte sunne brune muffins med valnøtter og sjokobiter

4 egg
1,5 dl Splenda
3 ss smeltet margarin
3,5 dl ekstra-lett-melk med d-vitamin
6 dl speltmel
1 stor dæsj bakepulver
1 stor dæsj kakaopulver
1 håndfull grovhakkede valnøtter
Halv plate kokesjokolade

Den veldi lettvinte fremgangsmetoden:
Pisk eggedosis av Splenda og egg.
Hell i melk og smør.
Ha i det tørre.
Dusj i mer melk eller mel etter behov.
Slipp oppi valnøtter og kokesjokolade (hakket selvfølgelig, ikke hel) og rør inn.
Fyll røren i frekke silikonformer med lekre farger (eller vanlige drittkjedelige papirformer). Det er nok til ca 24 stk.

Stek på 200 grader i 10 til 15 minutter (nederste rille).

Serveres med brød og en grønn salat (eventuelt med vaniljeis).

Maria og vasketralla

Maria er overdrivelsen
hun er spillet mellom virkelighet og funksjon,
hun er en velfylt vasketralle.

Maria har bein i nesa på en fiktiv,
virkelighetsfjern måte.

Norsk flagg på 17. mai

Har bitt meg merke i at facebookgruppa "Nei til fritt valg av flagg på 17. mai" har hele 12042 medlemmer (og flere kommer til). Jeg blir så provosert over forslaget om å forby andre flagg enn det norske på 17. mai, at jeg ikke klarer å uttale meg saklig om det.

Det første spørsmålet som faller meg inn, er "hvem skal håndheve dette forbudet?"
Kanskje politiet kan bruke de 250 millionene de har i overskudd på budsjettet til å løpe rundt og klippe i stykker flagg som ikke er røde, hvite og blå.


... og hva med den utenlandske ketchupen på pølsa?

Tenk hvis de 12000 kunne brukt det brennende samfunnsengasjementet sitt til noe annet.

Makrell og kveite

Hva tenkte du på, Olaug Nilssen? Var du klar over at en fremtidig masterstudent ble nødt til å bruke verdifulle timer og hjernekapasitet på å formulere en begrunnelse for hvorfor kveite er bedre enn makrell? Og når bestemora mi spør meg om hva det egentlig er jeg driver med på u-ni-versi-tet-et? Skal jeg da svare at jeg bruker store deler av dagen på å forsøke å påvise makrellens negative symbolverdi?

gode råd er ikke dyre..

Masteroppgaven gir meg anledning til å ta ulogiske avgjørelser og oppføre meg generelt uforutsigbart. Det er en merkelig befriende følelse, samtidig som det naturlig nok er ganske stressende for dem som bor sammen med meg. De fleste vet at barneoppdragelse forutsetter en god del prinsippfasthet, særlig når det gjelder rutiner. Den lille fyren vår, for eksempel, er helt avhengig av nok søvn og faste sovetider. I går hadde S lagt ham rett før jeg kom hjem. Jeg ble litt lei meg, for jeg får sett ham altfor lite nå og er redd for at han skal begynne å kalle barnehagetanta for ”Mamma” og hyle av skrekk når han ser meg. Han hyler svært sjelden av skrekk, og er ikke spesielt redd for fremmede så det ville vært ganske fælt hvis første gangen han gjorde det var pga meg.

Idet jeg kom inn døra hjemme, måtte S løpe ut for å rekke trening så vi fikk bare tid til et raskt suss, påpeking av ”sit-ånden”(det er en annen historie) og så var han borte rundt hjørnet. Jeg gikk bort til soveromsdøra til den lille fyren, la øret inntil og lytta. Heeeeelt stille. Han hadde sovna.

Men jeg visste råd. Jeg hentet en liten krakk, åpnet skapet i gangen, strakte meg opp mot øverste hylle. Derfra hang det ned en tråd. Jeg tok tak i tråden, som viste seg å være enden på en pose med teltplugger. OJ! På vei ned fra skapet åpnet posen seg, og alle pluggene falt ned mot flisene i gangen. Forsøket på å redde noen av dem i fallet var nytteløst og endte med at jeg havnet på rygg mot døren til den lille fyren, mens det regnet teltplugger ned på gulvet rundt meg. Situasjonen gikk ikke upåaktet hen, og lydene inne fra soverommet tydet på at oppdraget mitt var vellykket. Jeg åpnet døra på en tilnærmet diskré måte ”Er du våken,lille venn?”

Da S kom tilbake fra trening, sa jeg: Den lille fyren vår sto opp igjen han.

S: Hæ? Kom han seg opp av sprinkelsenga selv?

Jeg: Njaa, ikke akkurat. Han hyla og fikk ikke sove så jeg tror ikke han var så trøtt egentlig, så jeg tok ham opp og da ble han så glad så jeg lot ham være oppe litt til.

Så er det opp til meg å forklare ham hvorfor han ikke også kan få stå opp etter at han har lagt seg ikveld. Han forstår helt sikkert det med masteroppgave og uforutsigbarhet. Han er selvfølgelig en spesielt smart ettåring.

Å le på lesesalen...

... er ikke lett.

Bakgrunnen for latteren er som følger:
En helt tilfeldig lesesalskollega (veldig viktig å beholde anonymiteten merker jeg) sniker til meg en lapp med en nettadresse. Jeg tar på meg øretelefonene, finner frem til den riktige nettsiden og trykker play.

Latterens kilde:
http://www.tv2.no/underholdning/senkveld/article1730217.ece

Problemet som oppstår:
Jeg er klar over at det ikke er like mye bråk på lesesalen som inne i øretelefonene mine, derfor prøver jeg å være så diskret som mulig, men jeg har undervurdert klippets humoristiske kvalitet og begynner å le nesten før det har startet, kroppen min rister på stolen, innestengt latter i form av små rare fiselyder slipper ut av munnen min.


Hvis du også har lyst til å forlenge livet (med en god latter), ikke gjør det på lesesalen. Det er farligere å holde inne latteren enn et nys. Du sprenger kanskje ikke trommehinnene, men du risikerer at de rundt deg tror du sitter og fiser på lesesalen.

Mine venner; Synonymene

MORSOM – FESTLIG – GØYAL – ARTIG – PUSSIG – SNODIG – KOMISK – LATTERLIG – LATTERVEKKENDE – LØYERLIG – VITTIG – IRONISK – FORNØYELIG – RAR – MERKELIG – LYSTIG – LYSTBETONT – BESYNDERLIG – UNDERLIG – FORUNDERLIG – AMBIVALENT –ABSURD – BURLESK – PARODISK – SARKASTISK – SATIRISK

.... og likevel ender jeg opp med ordet humoristisk gang på gang på gang.. ....

Ikke akkurat masterjobbing

Glem gåsehuden. Gysningene går langsommere da.

I sammenligningen mellom sannhet og sikkerhet seirer de som står stille inne i skapet. Det er for sent å snu. Søknaden er sendt. Skriften på skjemaet stemmer ikke overens med min egen samvittighet. Sannsynligheten for at stemmen min ble sensurert i pennebevegelsen er stor.

Svaret

Jeg havarerer. Horebrølet høres halvveis til helvete. Blir ikke herdet av hentydninger om å holde munn. Håndbevegelsen etterpå er henrivende.

Ingenting er gratis. Jo, kanskje når det blir sommer.

Lettvint versus Ikke fullt så lettvint : 1. runde.

Veldi lettvint: Fylle en hel A4-side med sitater.

Ikke fullt så lettvint: Kommentere dem.

Resultat:
Veldig lettvint - Ikke fullt så lettvint: 0-1 (borteseier)

ikke stikke solsikke

Prestasjonspresset som eventuelt kommer av å skulle innlede min nyopprettede blogg med velvalgte ord, tar jeg lett rotta på ved å sette inn den sagnomsuste og ettertraktede oppskriften på solsikkekjeks. På den måten sprer jeg en veldi lettvint glede til alle som med kritisk blikk går over eventuelle kommafeil i innledningen. Akk, kunne jeg bare gjort det samme på masteroppgaven.

(og; jeg vet kanskje ikke akkurat når man kan bruke semikolon, men jeg vet at veldi skrives med G)

Den opprinnelige oppskriften:

solsikkekjeks
2 dl solsikkekjerner
1 dl sesamfrø
1 dl linfrø
6 dl havregryn (store)
1, 5 dl sukker (eller mindre eg bruk bare 0,5)
1 ts salt
1 ss hornsalt
ca 6 dl hvetemel

alt blandes i en bolle, ha så i
3 dl kulturmelk
150 g smelta smør
1 egg piskes lett og has i

stekes 200 c midt i 12/15 min


Og for dere som har steget i bakegradene er det lov til å bruke innfallsmetoden:
Jeg benytter speltmel i stedet for hvetemel. Eller halvt hvetemel og halvt fibramel. Og så kutter jeg ut sukkeret, og har bare i bittelitt smør og noen dæsjer med olje. Og bruker to egg :) Og kulturmelken kan byttes ut med yoghurt naturell. Da bruker jeg et helt beger.

Veldi lettvint!