sukk..

..ikke barnehageplass
..verdens minste stilling
..ingen bolig


Hva tenkte jeg på egentlig? Jeg har flyttenerver og er frustrert over barnehageservice som ikke kan gi meg et bittelite hint en gang om hvilken barnehage det lønner seg å søke på sånn at den lille fyren har best sjans til å få plass og sånn at jeg kan få en mindre ting å tenke på etter at jeg har lagt meg om kvelden. Det er ikke det at jeg angrer men jeg skulle bare ønske litt flere ting var i orden. salg. kjøp. flyttebil. barnehage. 100prosentstilling. det nye. Og så tenker jeg på at han har det så utrolig fint i den barnehagen han er nå og at han er verdens mest fornøyde lille fyr og hva hvis han ikke blir det lenger når den litt egoistiske mora drar ham og pappaen opp med røttene og drar dem med seg mange mil til en tilværelse som ikke er på langt nær så forutsigbar som den de har akkurat nå. Bare fordi hun er så hjemmekjær.


sukk..


men jeg tror kanskje skuldrene falt litt lenger ned etter at jeg fikk krisemaksimert litt over mine i grunnen ganske overdrevne problem og tenk på det at pappaen til den lille fyren er villig til å flytte til et sted på alle måter mindre sentralt enn dette for min skyld.




(ps. jeg prøver å unngå overdreven tegnsetting. komma er ut)