derfor har jeg lyst på oppvaskmaskin:

jeg vurderer å hive alt ut av vinduet. vil ikke vil ikke vil ikke vaske opp!

for første og siste gang

dagens outfit

herre t-skjorte fra zara, kjøpt i marbella. armbånd kjøpt på marked i San Pedro. Tights fra den lokale coopen.

livet som husmor

bildet inneholder

legoklossser støvsuger blomsterfraegenhage tv babyleke tobarnsmor babygym gymmatte.

til skrekk og advarsel

IKKE inngå veddemål om sommeren. spesielt ikke sånne som innebærer å ikke spise godteri (og hvor godteri innbefatter ALT som har med kaker, kjeks, sjoko, kake og IS å gjøre).

Joda, jeg holdt ut (helt til den magiske avtalte datoen 4. juli) . Men jeg anbefaler INGEN å inngå veddemål om å holde seg unna is midt på sommeren, når sola står som høyest på den nordnorske himmelen og softismaskinene lurer rundt hver sving.

første blogginnlegg

skrevet på min kjæres pc. min egen lider desverre av ettervirkninger fra overkjørselen i vinter. sukk. det store spørsmålet nå er hvordan jeg skal få alle dokumentene og bildene mine ut av den før den dør helt. for de som har gode tips (for eksempel lektor A sin meget datakyndige make C. ja jeg bare slenger ut et tilfeldig forslag her) er det bare å si fra.

the missing samsung

det er tidlig morgen. S har dratt på jobb og jeg og de to minste spiser frokost og ser på NRK super. Vi er litt sent ute til en avtale i byen, og jeg tenker at jeg må for å ringe og si fra. Da oppstår problemet (problemet som de ikke hadde før i tiden, da alle hadde fasttelefon og den sto i kontakten i veggen på akkurat den samme plassen som den gjorde sist du brukte den): Telefonen er borte.

jeg leter på alle de vanlige stedene, under sofaputene, oppå kjøleskapet, i skuffa mi på badet, i gangen, i jakka mi. Ingen telefon. Dette er rart. Jeg husker at jeg hadde den kvelden før, da jeg satt i det ene hjørnet av sofaen og dyrka solsikker på farmen min med det ene øyet (ja, vi snakker internett. og jeg dyrka selvfølgelig ikke med øyet, men med hånda) samtidig som jeg kikka på top model med det andre (her er det øyet ja, ikke hånda).

ikke er det noen andre telefoner hjemme heller, så jeg logger meg på facebook og ser at I er pålogga. Jeg forklarer mitt lille problem. Hun ringer meg (mange ganger) fra telefonen sin i den fine leiligheta si der nede i Trondheim. Jeg går rundt her oppe i nord, i stua, kjøkkenet, en liten tur på badet, gangen, tilogmed ut i bilen for å høre om det ringer.

nei.telefonen er borte.

etter byturen kjører jeg innom S for å høre om jeg kan låne hans telefon til han er ferdig på jobb. Samtidig spør jeg om ikke han tilfeldigvis har sett min. ...tja... hmm... han tror kanskje muligens han så den før han la seg kvelden før. .....kan hende han pakka den i lomma si.. ..han skulle rydde.. ...han er ikke helt sikker.

jeg tar med meg telefonen hans hjem, og begynner systematisk å ringe min egen i alle husets rom. Inne på soverommet hører jeg en svak vibrering og en nesten uhørlig ringetone. Min ringetone. Jeg går rundt senga. Og der

der på gulvet på S sin side av senga, under t-skjorta, sokkene og genseren hans ligger buksa hans. Og oppi lomma på buksa (ja, den samme buksa som sist gang jeg savnet en viktig personlig eiendel) ligger min lille svarte samsung og vibrerer og roper på morra si.

En oppfordring

Etter å ha vært medlem i blant annet utallige bokklubber ( og mottatt og betalt for bøker jeg har glemt å avbestille), helsenettklubber (som sendte meg piller jeg ikke lenger husker hva skulle hjelpe for/mot) og en truseklubb (med obskøne blondetruser som spesialitet) har jeg endelig begynt å abonnere på noe som ikke blir liggende innerst i skuffen/uåpnet i skapet/bak kommoden.
Annenhver tirsdag kommer det en langhåret mann i en hippieinspirert kassebil og leverer ei eske på døra vår. Det er like spennende å se i eska hver gang.

Vi kaller ham bare økomatmannen, og denne gangen var det pastinakk, stangselleri, sellerirot, gulrot, nykål, appelsiner, bananer, purre og crispi-salat i eska.

Vi betaler kanskje litt mer enn vi ville gjort i butikken, men spenningen (hvilke grønnsaker får vi denne uken? hva lager man egentlig med pastinakk?) , gleden, smaken og følelsen av å spise rene, usprøytete og kortreiste grønnsaker veier opp for det.

Hvis dere vil begynne å abonnere på noe bedre enn svarte sokker med eller uten strikk, sjekk ut denne nettsiden her:

http://www.okomat.no/

ps. Dette er ikke propaganda for min egennytte, men ren skjær deling av ekte glede over å få freshe grønnsaker på døra. Men hvis dere bestemmer dere for å begynne med dette, si at det var jeg som vervet (eventuelt frelste) dere :)