Jeg har ikke klart å blogge i det siste

og jeg klarer det nesten ikke nå heller, fordi hver gang jeg åpner bloggsida mi skriker bokstavene "jeg vil ha murpuss" mot meg. Og da får jeg enda mer lyst på murpuss. Og så sitter jeg her på jobb da, uten både murpuss og kalk. Ikke engang en skarve gulrot pakket jeg i sekken. Og så ser jeg innlegget og så får jeg vann i munnen og så må jeg bare gå ut fra siden.

Jeg hadde det på samme måte sist jeg var gravid. Spiste en kile sukekrerter hver dag, drømte om å skrape en liten bit murpuss og spise og trakk pusten dypt hvis jeg gikk inn i et støvete rom. Lurer på hva det betyr? det er jo nærliggende å tro at det har noe med at det skapes et helt nytt skjellett inne i meg og at jeg trenger byggemateriale. kalk, mur, harde materialer. Det neste blir vel at jeg får lyst på tre. Men det har jeg faktisk ikke. Jeg kan lett gå forbi hvilken som helst byggeplass uten å ta et jafs av reisverket, og jeg går ikke gjennom lommene til S når han kommer hjem fra jobb for å finne trespon som kan ha forvillet seg ned i dem. Æresord.

(men idag skal jeg klatre. så kanskje jeg tar meg et lite drag fra kalkposen)