Jeg har lyst til å ta en skarp kniv, skjære store biter mur, skrape og spise. Jeg har lyst til å stikke hodet ned i en kalkpose og puste inn alt kalkstøvet. Jeg har lyst til å tygge kritt, kjenne det knase mellom tennene, kjenne støvet stå i nesa og puste det dypt dypt ned i lungene. Jeg har lyst på asfalt. Bare en liten bit, som jeg kan knaske på, kose meg med. Jeg har lyst på støv, ikke sånn i dotter, men pussestøv, fint støv, sånt støv som ligger igjen når man har arbeidet, sånt som gjør en grå på fingrene.
Jeg har så lyst på murpuss.
Og for å bekjempe lysten går jeg bananas i matbutikkene og pakker i meg alt som kan minne om lyden, lukten, smaken, konsistensen, følelsen av det mellom tennene. Derfor unner jeg meg for tiden tørre nudler, store mengder kålrabi, gulrøtter, sukkererter, pærer, nachoschips, mentholdrops, peppermyntedrops og alle andre typer små drops som knitrer når man tygger dem
...og tar bare et ørlite magadrag nedi kalkbagen hver gang vi klatrer...
1 kommentar:
Dersom du også har syv somre og ni vintre i magen og kan løpe så fort at du ser deg selv bakfra, er du på god vei til en folkelig karriere:)
Legg inn en kommentar