gode råd er ikke dyre..

Masteroppgaven gir meg anledning til å ta ulogiske avgjørelser og oppføre meg generelt uforutsigbart. Det er en merkelig befriende følelse, samtidig som det naturlig nok er ganske stressende for dem som bor sammen med meg. De fleste vet at barneoppdragelse forutsetter en god del prinsippfasthet, særlig når det gjelder rutiner. Den lille fyren vår, for eksempel, er helt avhengig av nok søvn og faste sovetider. I går hadde S lagt ham rett før jeg kom hjem. Jeg ble litt lei meg, for jeg får sett ham altfor lite nå og er redd for at han skal begynne å kalle barnehagetanta for ”Mamma” og hyle av skrekk når han ser meg. Han hyler svært sjelden av skrekk, og er ikke spesielt redd for fremmede så det ville vært ganske fælt hvis første gangen han gjorde det var pga meg.

Idet jeg kom inn døra hjemme, måtte S løpe ut for å rekke trening så vi fikk bare tid til et raskt suss, påpeking av ”sit-ånden”(det er en annen historie) og så var han borte rundt hjørnet. Jeg gikk bort til soveromsdøra til den lille fyren, la øret inntil og lytta. Heeeeelt stille. Han hadde sovna.

Men jeg visste råd. Jeg hentet en liten krakk, åpnet skapet i gangen, strakte meg opp mot øverste hylle. Derfra hang det ned en tråd. Jeg tok tak i tråden, som viste seg å være enden på en pose med teltplugger. OJ! På vei ned fra skapet åpnet posen seg, og alle pluggene falt ned mot flisene i gangen. Forsøket på å redde noen av dem i fallet var nytteløst og endte med at jeg havnet på rygg mot døren til den lille fyren, mens det regnet teltplugger ned på gulvet rundt meg. Situasjonen gikk ikke upåaktet hen, og lydene inne fra soverommet tydet på at oppdraget mitt var vellykket. Jeg åpnet døra på en tilnærmet diskré måte ”Er du våken,lille venn?”

Da S kom tilbake fra trening, sa jeg: Den lille fyren vår sto opp igjen han.

S: Hæ? Kom han seg opp av sprinkelsenga selv?

Jeg: Njaa, ikke akkurat. Han hyla og fikk ikke sove så jeg tror ikke han var så trøtt egentlig, så jeg tok ham opp og da ble han så glad så jeg lot ham være oppe litt til.

Så er det opp til meg å forklare ham hvorfor han ikke også kan få stå opp etter at han har lagt seg ikveld. Han forstår helt sikkert det med masteroppgave og uforutsigbarhet. Han er selvfølgelig en spesielt smart ettåring.