ps.

En pakke med myggservietter er nok. Så er vi sammen. Uten at vi merker det. Det at jeg smiler til deg når jeg rekker deg pakken, er nok til at du tror du kjenner meg. Og så kommer yndlingssangen min på radio. Madrugada. Beautyproof. Og så sier jeg at jeg liker sånne sanger. Du spør hva slags sanger. Men da kan jeg uansett ikke forklare det til deg. Fordi det er sånne sanger jeg liker. Sånne sanger om små jenter, sånne fine jenter. Gjerne sånne som har alt, og noen stygge gjerne. Og det er umulig å forklare. I hvert fall uten at du synes jeg er helt rar. Og da er hele magien fra myggservietten oppbrukt og bortkasta. Og da kunna du likeså godt sittet der med enorme mengder mygg rundt hodet. Og vi ville aldri smilt til hverandre. Og så ser jeg at jeg har blodårer på handa mi. Og da håper jeg det er fordi jeg er så veltrena og ikke fordi armbåndet er så stramt rundt håndleddet mitt. For det er jo varmt ute. Og jeg har jo vært i sola. Og da jobber vel blodet litt ekstra. Og det er ikke før jeg ser at blodårene faktisk er borte igjen at det går opp for meg, at jeg egentlig er utrolig opptatt av hender med blodårer. Og så husker jeg at han har kraftige blodårer langs armene sine. Og jeg vet at det er fordi han har arbeidet. Fordi han har stått ute i skogen og svetta. Og da tenker jeg selvfølgelig på ham i bar overkropp. Og så tenker jeg på han svett i bar overkropp. Og da kjenner jeg det i magen. Men jeg kjenner selvfølgelig også hvor glad jeg er i han. Og for første gang kommer det helt naturlig. Og jeg blir liksom ikke lei av han. Selv om han har på seg stygg genser eller bukse. Og det må jo bety noe. Eller er det bare jeg som lurer meg selv. For selvsagt burde det ikke bety noe. Men det har gjort det før. Jeg tror det er sola som gjør det. Er det ikke farlig å bli forelska om sommeren? Med masse mygg rundt hodet. Da klarer man jo på ingen måte tenke klart