Hjemmelaget potetsalat

(kanskje ikke så nyskapende, men definitivt veldig lettvint)
potetsalat til 17.mai, eller hvilken som helst annen sommerdag i 2008.

Du trenger:
- 14, 15 eller 16 poteter av middels størrelse
- 2-3 epler (røde og/eller grønne)
- Purreløk (ca 10 cm)
- 1 stor spiseskje sennep
- 1 boks Kesam original
- Majones (Noen skikkelige spruter)
- Salt, pepper, sitronpepper, sukker

1. Vask potetene godt. De er aller best med skallet på (dette setter selvfølgelig litt krav til valg av poteter). Kok potetene halvmøre, og avkjøl dem. Det kan være smart å koke dem om morgenen slik at de får kjølt seg ned til du skal lage salaten sånn i rimelig middagstid. 17.mai vil middagstiden avhenge av når toget går der akkurat du bor. Og om du var ute på byen 16.mai. Og om du er pensjonist. Og om du spiller i korps. Og hvor mange is du spiste mens du så på/gikk i eller spilte i toget. (Det siste alternativet er kanskje vanskelig å gjennomføre. Men hvis du spiller stortromme, er jeg sikker på at du klarer å spise is med den ene hånda mens du slår takten hardt med den andre. Spiller du kornett er det nok vanskeligere å gjennomføre isspising, men hvis du er kornettist av samme type som meg i min tidligere korpskarriere, er sjansen stor for at du ikke er så stødig på noter og uansett bare later som du spiller. Og da kan du likesågodt ha en Lollipop på lur).

2. Skjær poteter og epler (gjerne også med skall) i terninger. Kapp purren i tynne ringer. Ha alt i en bolle.

3. Tilsett kesam, masjones og sennep.

4. Smak til med krydder.

Denne potetsalaten holder seg godt i kjøleskapet i flere dager, og er nydelig også på brødskiva. I tillegg er den ganske sunn. Og som alt annet: vældi lættvint!


Dette blogginnlegget ble skrevet av egen fri vilje, på tross av (eller på grunn av) at jeg egentlig burde bruke tiden på å lese om modernitet og selvidentitet og finne ut hva det vil si å definere seg som menneske, kjønn, kvinne. Jeg har en følelse av at sensorene ikke vil finne glede i at jeg begrunner min situasjon som kvinne, menneske og subjekt ut fra at jeg kan oppskriften på en potetsalat utenat. Jeg ser også nå at det er unødvendig å definere potetsalaten som hjemmelaget. En av grunnsteinene ved det å bruke en oppskrift, er at maten blir hjemmelaget. Mulig at forfatteren av blogginnlegget (jeg, selvet, kvinnen, mennesket) bare støtter meg på kvalitetsstempelet som ligger i bruken av ordet "hjemmelaget." (dette kvalitetsstempelet gjelder ifølge Dæhlie (?) ikke lenger når Rosenborg spiller på hjemmebane).