I dag gråt jeg bak rattet hele veien til dyrlegen, leide ham inn og holdt rundt ham da han fikk bedøvelsesprøyta og sovna inn i armene mine.
Fine hunden.
onsdag 21. oktober 2009
For 13 år siden,,,
... kjørte jeg og pappa til Mosjøen for å hente en liten nydelig Bretonhvalp med et hjerte i panna. På veien hjem lå han i fanget mitt, og den første natta sov jeg nede på sofaen i stua sammen med ham.
I dag gråt jeg bak rattet hele veien til dyrlegen, leide ham inn og holdt rundt ham da han fikk bedøvelsesprøyta og sovna inn i armene mine.
Fine hunden.
I dag gråt jeg bak rattet hele veien til dyrlegen, leide ham inn og holdt rundt ham da han fikk bedøvelsesprøyta og sovna inn i armene mine.
Fine hunden.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
4 kommentarer:
Slike ting er veldig, veldig vondt ja...men all gleden veier til syvende og sist opp for smerten. Stor klem!
Uffameg! Det var leit å høre. Gråter nesten jeg nå. Husker det var forferdelig da vi måtte avlive vår hund... Mange klemmer din vei
Huff, så trist! Men jeg sier som Anette: tenk på alle de fine stundene dere har hatt! Stor klem
Takk. Dere er snille :)
Og det er sant, gledene hadde ikke vært mange hvis man skulle reservert seg mot det som er vondt.
Legg inn en kommentar