Et pustehulk

er begynnelsen, midtdelen og slutten.

(jeg skjønner hvis dere ikke skjønner dette. jeg skjønner det ikke helt selv. men det er noe i det. Pustehulket)

Ambivalens

Å slites mellom
fascinasjonen for gravemaskinen
som løfter store stykker av plena uten å se seg tilbake
og
kjærligheten til sommerens urtehage
som forsvinner under beltene på den store maskinen.




Vi har drenert. Og idag kom graveren og fylte igjen vollgrava som har omkranset huset vårt siden begynnelsen av november. Jeg fulgte det hele fra vinduet, og forsto plutselig hvorfor små gutter vil leke med maskiner, motorkjøretøy som løfter, river og slenger store steiner som om de var fjorårets knekkebrød. Den enorme skuffen som en forlengelse av graverens egne armer. Jeg er forelska. Ikke i han bak spakene, men i den store, gule maskinen.

Og hvis en sånn kan dosere en middels stor kjøkkenhage med bare et skuff, så må den vel kunne brukes til å lage lange render med åkre , hauger, urtehager og jordhauger. Så mamma, hvis du leser dette så lanserer jeg nå et nytt julegaveønske: min egen minigraver.

Dagens bilde

er ikke fra idag. Og heller ikke tatt av meg. Men i glede over å ha blitt "tante" så legger jeg ut et bilde som jeg har stjålet på nettet. Her stjal jeg det.

Heldige er de ferske foreldrene som i skrivende stund kikker ned på et helt nytt nydelig menneske.

Nye kjøkkenhyller!

Røret i veggen skal bli strøm til spotter og en lysidé (lys idé) som snekkeren har, ledningene ved hylla skal bli kontakt til kjøkkenmaskin og andre kjøkkenbenkrelaterte apparater.

29 år

...og det feires med å legge ut et bilde av snekkermannen. Ikke bare handy og kjekk, men smart også. Hvem sa at menn ikke klarer å gjøre to ting samtidig?

Å slå to fluer i en smekk

Å publisere et bilde fra gårdagen og et fra dagdagen på en og samme dag. Nemlig dagen i dag.
Først: et lite oppussingssnitt...




Så: En skummel løve som feira Halloween for første gang.

Inspirert av en navnesøster...

...med denne fine bloggen tar jeg (min egen) kortversjon, og skal publisere et ((eller to) ganske mye mindre proffere (skriving er nok mer min greie enn bilding)) bilde(r) fra hverdagen min hver dag i en uke.

Vi pusser opp et kjøkken fra fortiden. Et kjøkken som jeg egentlig var begynt å bli ganske glad i, men med total mangel på benkplass (og uten en del essensielle produkter og fasiliteter som man setter pris på i 2009 ). Uken blir nok i stor grad dedikert til denne oppussingen. Ikke sånn steg for steg/før og etter/da og nå/bli ny med KK, men små kjøkkenklipp fra en ny hverdag med høyere takhøyde, fordobling av vinduer, danske grytekluter og et lilla kjøleskap.

Men ukens bildeserie starter med et bilde totalt fritt for oppussing, oppvaskmaskin og oppofrende snekkerkjærester. Dette er bildebeviset på at den aller minste fyren i en alder av 7 måneder klarte å skade sin mor, slik at oppsynet hennes i et par dager så slik ut:


Jeg har kalt bildet: Selvportrett med selvmedlidenhet

*beklager den utbredte bruken av parentes i innlegget. eg er ute av trening (skrivetrening).

Et langt og altfor personlig automatskriftinnlegg

Det er ingen automatikk i å skrive automatskrift. Fingrene er ikke mer automatisert enn at hjernen (og hjertet) bestandig klarer å presse seg fram.

Tenk å kunne fange livet i en bok.

Det hele startet om høsten. Den høsten det var så kaldt. Og sommersolen gikk som en rød tråd gjennom drømmene våre. Det hele startet med et kyss. Eller kjærlighetshistorien startet lenge før det. Den startet da bestevenninna fortalte om den snart nyutdanna legen med den utrolig kjekke snekkerbroren med de brede skuldrene og det tilbakelente smilet. Og da hun traff han var det blitt høst. Det var titusen tommeltotter, neglesprett og selbuvotter, storsko og stilongs med strekk. Den snart nyutdanna legen spurte:”vil du være med å klatre etter jobb imorgen? du kan sitte på med broren min.” Du kan sitte på med den utrolig kjekke snekkerbroren min med de bredeste skuldrene, den største latteren og de godt brukte basketskoene.

Og nå er tanken på å være uten ham resten av livet uutholdelig. Nesten sånn at hun ikke klarer å nyte øyeblikket fordi hun er så redd for at det ikke skal vare. Fordi hun har det så utrolig bra.
Jeg vil ikke være henne som er så redd for alt som kan gå galt? Og som lager scenarioer i hodet sitt om alt det gale som skal skje. Som gråter om natten hvis han kommer sent hjem. Som ser tvilsomme sjeler rundt hver sving? Hun som mora pressa til å gå til psykolog fordi hun rødma så mye. Det er ingen bøker som er skrevet om det. men det må være happy ending. Kanskje fordi hun har truffet ham med de brede skuldrene. og tenker at hvis hun hadde visst det hun vet nå. at hun kom til å sitte der med to nydelige små og den fine mannen så skulle hun ha slappa litt mer av da hun var yngre. Og kosa seg. og tenkt at allting ordner seg. for det gjør det jo som oftest. Men hun kunne jo ikke vite at det kom til å gå så bra som det gjorde. Og hvis hun hadde visst det så ville hun kanskje ikke fått det fordi da ville hun vært en helt annen person. I stedet for henne som pressa seg fram her i livet på tross av eller på grunn av et ansikt som blir altfor lett rødt og som banker i de mest upassende situasjoner. Hun var jo egentlig ikke flau. Bare innmari bevisst på seg selv.


Det er ingen automatikk i det å skrive automatskrift. Hjernen henger ikke med den henger foran eller den henger ikke i det hele tatt den sprinter bare avgårde i en evig flukt fra punktumet.

For 13 år siden,,,

... kjørte jeg og pappa til Mosjøen for å hente en liten nydelig Bretonhvalp med et hjerte i panna. På veien hjem lå han i fanget mitt, og den første natta sov jeg nede på sofaen i stua sammen med ham.

I dag gråt jeg bak rattet hele veien til dyrlegen, leide ham inn og holdt rundt ham da han fikk bedøvelsesprøyta og sovna inn i armene mine.

Fine hunden.

to stemningsbilder fra ferien

Høststemning i Font. Deler av barnevogn i forgrunnen. De buldrende og stein i bakgrunnen.



Mor (og eier av deler av barnevogn. pluss resten av den. pluss tilhørende barn. pluss pluss) på stein.


*når jeg blir gammel skal jeg bo i Fontainebleau sammen med min gamle, men fremdeles like kjekke, snekker og pusse stein og buldre og spise baguetter og brie og drikke rosévin hele våren og høsten (resten av året skal jeg være superbestemor hjemme i Norge).

Veldi lettvint registrerer

at Ragnar (26) vil begynne å amme.
Og i iveren over å dele denne nyheten med verden har jounalisten vært litt rask på korrekturlabben. I følge artikkelen "Stimulerer (Ragnar) brystene får å få melk".

http://www.vg.no/helse/artikkel.php?artid=57831

interiørblogg

jeg satser på korte blogginnlegg for tida.

Å ha et hus å innrede er vanskelig, herlig, morsomt, dyrt og inspirerende (og så tar det laaang tid). Og å bestemme seg for hvilke ting man har, hvilke stiler man liker osv er ikke lett. lettere blir det ikke når jeg hver ledige stund googler nettet for friske interiørblogger. Dette er bloggen jeg snakka om på tapaskvelden* igår. Kjøkkenhylla jeg ønsker meg finnes under innlegget turkise detaljer. Jeg vil helst ha det ferdig nååå (kjære du som styrer slikt, la kjøkkenet mitt stå ferdig montert og hyllene klare på veggen når jeg kommer hjem. på forhånd Takk). Og mens dere er inne på den bloggen: de makronene så jo heller ikke så verst ut. Skulle gjerne hatt dem på et stettfat i stua mi.

* Nytt tapassted i Trondheim. Deilig mat. Overkommelige priser. I overkant fraværende betjening. Supert selskap (som vanlig. når jeg hører om de spennende nye hverdagene deres kjenner jeg at jeg gleder meg til å begynne å jobbe igjen etter jul. og: hvis dere trenger sangtekster til jubileer i nær fremtid så har jeg mange ekstremt gode ideer diktet til Abba-melodier. jeg vurderer å publisere resultatet her etter selskapeligheten i helgen. ikke før, i tilfelle min ste-svigermor googler sitt eget fornavn pluss ordene effektiv, trekk til kaffetrakter og border. man vet aldri).

miniatyroppdatering

I går krangla jeg med min kjære på Ikea (I følge fetteren min, som har jobbet der noen år, er dette HELT VANLIG. Han så ofte sinte damer som dro sine stakkars utkårede inn i skap/mellom reoler/mellom kjøkkenbenker for å forklare på en offentlig-stille-sint-måte hvorfor de må (eller absolutt ikke må) kjøpe den slitesterke sofaen eller det grønne middagsserviset).
I dag har jeg bakt solsikkekjeks, prøvekjørt en bil og lest et gammelt se og hør.
I morgen skal jeg spise tapas sammen med noen av de fine trondheimsjentene.

Sommerens beste kjøp

de rosa tøyskoene.kjøpt på marked i Spania for 6 euro. skulle kjøpt to.

5 positive ting.

Om en måned er det åtte år siden jeg og bestevenninna mi reiste på vår livs tur. Tre måneders backpakking i sørøst-asia. Da jeg rydda i kjelleren i går fant jeg en liten grønn koffert med tre dagbøker i. Tre dagbøker fylt med tanker, opplevelser og minner fra tre utrolig fine måneder. Historier som ikke mamma trenger å vite. Episoder som jeg husker godt. Ting jeg hadde glemt. Mennesker jeg møtte.

Noen av disse historiene skal jeg publisere her en dag jeg får tid, men i denne omgang skal jeg bare introdusere noe jeg skrev (nesten) hver dag i løpet av reisen: 5 positive ting-lista. Altså fem positive ting som hadde skjedd den dagen. Det kunne være alt fra gratis dopapir på hostelet vi til enhver tid bodde på til en telefon fra mamma (vi hadde ikke med oss mobiltelefon, så det skjedde toppen annenhver uke).

5 positive ting fra Kuala Lumpur 16. september 2001:

- Pratet med mamma i telefonen
- Fikk nyvaskede klær for kun RM15
- Ingen bed-bugs i senga
- Kjøpte drittstilig kjole i Chinatown
- Jeg dreit meg ikke ned på subwayen

(kommentar til de siste to punktene: Kjolen jeg kjøpte i Chinatown er uten å overdrive et av de beste kjøpene jeg noen ganger har gjort. Fremdeles et sikkerstikk. Kyllingen jeg spiste på Nandos var ikke helt god for reisemagen min og jeg tror ikke jeg har vært så nærme en bukseeksplosjon som den dagen)

Mitt hundrede innlegg ...

...fikk i hvert fall meg til å le.

Sjekk ut denne linken (med lyd):

http://www.sol.no/klipps/video/svensk_fjart_live

Når

skal jeg innse at jeg ikke kommer til å få kroppen til Carmen Electra?


svar: sannsynligvis aldri. nå er det på'an igjen.

høner og sommer

disse bildene skulle egentlig illustrere forrige innlegg, men datakompetansen min har desverre druknet i morsmelk.





pappas (til tider litt i overkant) frittgående hane

Hønemating. Mais på menyen.

Sommeridyll. Hønemateren i midten av bildet.

økologisk rimer ikke på økonomisk

jeg ville egentlig ha et sånt er-ikke-lik tegn i overskrifta, men datamaskinen min vet ikke hvordan de lages...

som et par av innleggene tidligere på bloggen kanskje har avslørt, har jeg kastet meg på den økologiske bølgen. det startet med økologiske grønnsaker på døra og utartet seg snart til innkjøp av økobøker, egen urtehage og dobling av pappas hønsebesetning (fra 3 til 6 høner).

jeg er absolutt ikke fanatisk, men prøver å velge det økologiske alternativet når jeg er på butikken. vi har bestandig brukt mye penger på mat (sunn mat er dyrt), men min nye øko-bevissthet har medført at sluttsummen på kassalappen har økt kraftig.

dette er et spørsmål fra en normalt lønnet svangerskapspermitert ung tobarnsmor med ønske om å gi seg selv og sine tre fine fyrer i varierende størrelse den best mulige starten, fortsettelsen og smaken av livet: kan dere ikke gjøre det bare bittebittelitt billigere å handle økologisk? (og kjære coop: det nytter ikke å reklamere med at dere gir 10 prosent avslag på økologisk frukt og grønt når jeg ikke klarer å oppdrive en ussel øko-banan engang på nærbutikken min).

(jeg vil jo gjerne bruke pengene mine på andre ting enn mat. eks. frisørtimer, ferske bøker og sko med hæl..gjerne økologiske)

Inspirert av noen herlige interiørblogger

her er 9 mer eller mindre tilfeldige knips fra mitt kjøkken:

Lyst til å la dere inspirere av kule interiørblogger? sjekk ut denne og denne. Og ikke minst denne.

Historien bak endel av tingene i hylla kommer en dag jeg har bedre tid til å blogge. Kjøkkenhistorierstikkord: øko goes oldemor goes oliven goes mor goes ikea goes fusion..

Lørdag med regn.

Yogi-te i grønne kopper. Rolige unger. Sprek salat. Interiørblogger. Ukeblad. Dadler. Stearinlys. Det er viktig å nyte nuet. Følge den trøtte følelsen i ryggen. Lørdag var en fin dag.

Jeg har søkt på en jobb...

...som jeg virkelig vil ha.

(jeg haaater å skrive søknad)

smart toåring

Noen ganger (eller ganske ofte faktisk) viser det seg at disse små er smartere enn vi tror. Toåringen vår beviser stadig at han faktisk er ganske utspekulert. Det er lenge siden han lærte eg trikset for å få være lenger oppe om kveldene. Så snart jeg eller pappaen sier ordet lalle/seg eller nattatid, så sier han "mat". Og da spiser han saaakte. en brødskiv. to brødskiver. tre brødskiver. Til han ikke klarer å stappe inn mer/drøye ut tida og må legge seg.

Han er generelt sett veldig flink til å spise. Både oliven, fetaost og sylteagurker går kjapt ned. På grunn av det så maser vi ikke mye med middagen. Som oftest spiser han det han får, og hvis ikke så gjør det ikke å mye. vi vet han får i seg nok mat.
Men noen ganger, når jeg vet at han egentlig ikke er mett, men har skjønt at det er dessert og heller vil ha det, så må det litt lokking til. Som igår, da bestemor var på besøk. Vi satt alle rundt bordet. toåringen rørte bare rundt på fatet. Han visste at det sto en full eske physalis i kjøleskapet som han skulle få og de var mye mer interessante enn middagen. Jeg sa at han ikke fikk dessert før fatet var tomt. Det var han totalt uenig i, påsto han var mett, og gikk fra bordet i høtlytt protest og satte seg med legoklossene.
Bestemor, som hadde spist opp sin egen mat spiste bitene som lå igjen på toåringens fat. Etterpå ble vi sittende og prate litt ved bordet, og etter en stund kom toåringen bort til oss. Han så på fatet sitt. Deretter så an på meg, og sa (med en blanding av overraskelse og glede i stemmen): "Fatet tomt. Få dessert nå?". Han hadde jo rett. fatet var tomt, så en (litt lattermild) mamma måtte finne frem desserten til ham.

vi har feira vår fine nummer to. ..

....og mamma holdt tale (et bittelite utdrag i mangel av noe bedre å blogge).



Kjære A

Vi ønsk deg lykke.
vi ønsk deg varme vinterstorma, bestemors painnkake og nykoka kakao.
vi ønsk deg uendelige vanndamma, varm vårsol og fine daga som aldri tar slutt.
vi ønsk deg Grønske på knean etter en lang dags ferd over gressplena, ei trygg storebrorhand å hold i.
vi ønsk deg sommervinda, spenning, sol og smilerynka.
vi ønsk oss markblomster som du har plokka.

derfor har jeg lyst på oppvaskmaskin:

jeg vurderer å hive alt ut av vinduet. vil ikke vil ikke vil ikke vaske opp!

for første og siste gang

dagens outfit

herre t-skjorte fra zara, kjøpt i marbella. armbånd kjøpt på marked i San Pedro. Tights fra den lokale coopen.

livet som husmor

bildet inneholder

legoklossser støvsuger blomsterfraegenhage tv babyleke tobarnsmor babygym gymmatte.

til skrekk og advarsel

IKKE inngå veddemål om sommeren. spesielt ikke sånne som innebærer å ikke spise godteri (og hvor godteri innbefatter ALT som har med kaker, kjeks, sjoko, kake og IS å gjøre).

Joda, jeg holdt ut (helt til den magiske avtalte datoen 4. juli) . Men jeg anbefaler INGEN å inngå veddemål om å holde seg unna is midt på sommeren, når sola står som høyest på den nordnorske himmelen og softismaskinene lurer rundt hver sving.

første blogginnlegg

skrevet på min kjæres pc. min egen lider desverre av ettervirkninger fra overkjørselen i vinter. sukk. det store spørsmålet nå er hvordan jeg skal få alle dokumentene og bildene mine ut av den før den dør helt. for de som har gode tips (for eksempel lektor A sin meget datakyndige make C. ja jeg bare slenger ut et tilfeldig forslag her) er det bare å si fra.

the missing samsung

det er tidlig morgen. S har dratt på jobb og jeg og de to minste spiser frokost og ser på NRK super. Vi er litt sent ute til en avtale i byen, og jeg tenker at jeg må for å ringe og si fra. Da oppstår problemet (problemet som de ikke hadde før i tiden, da alle hadde fasttelefon og den sto i kontakten i veggen på akkurat den samme plassen som den gjorde sist du brukte den): Telefonen er borte.

jeg leter på alle de vanlige stedene, under sofaputene, oppå kjøleskapet, i skuffa mi på badet, i gangen, i jakka mi. Ingen telefon. Dette er rart. Jeg husker at jeg hadde den kvelden før, da jeg satt i det ene hjørnet av sofaen og dyrka solsikker på farmen min med det ene øyet (ja, vi snakker internett. og jeg dyrka selvfølgelig ikke med øyet, men med hånda) samtidig som jeg kikka på top model med det andre (her er det øyet ja, ikke hånda).

ikke er det noen andre telefoner hjemme heller, så jeg logger meg på facebook og ser at I er pålogga. Jeg forklarer mitt lille problem. Hun ringer meg (mange ganger) fra telefonen sin i den fine leiligheta si der nede i Trondheim. Jeg går rundt her oppe i nord, i stua, kjøkkenet, en liten tur på badet, gangen, tilogmed ut i bilen for å høre om det ringer.

nei.telefonen er borte.

etter byturen kjører jeg innom S for å høre om jeg kan låne hans telefon til han er ferdig på jobb. Samtidig spør jeg om ikke han tilfeldigvis har sett min. ...tja... hmm... han tror kanskje muligens han så den før han la seg kvelden før. .....kan hende han pakka den i lomma si.. ..han skulle rydde.. ...han er ikke helt sikker.

jeg tar med meg telefonen hans hjem, og begynner systematisk å ringe min egen i alle husets rom. Inne på soverommet hører jeg en svak vibrering og en nesten uhørlig ringetone. Min ringetone. Jeg går rundt senga. Og der

der på gulvet på S sin side av senga, under t-skjorta, sokkene og genseren hans ligger buksa hans. Og oppi lomma på buksa (ja, den samme buksa som sist gang jeg savnet en viktig personlig eiendel) ligger min lille svarte samsung og vibrerer og roper på morra si.

En oppfordring

Etter å ha vært medlem i blant annet utallige bokklubber ( og mottatt og betalt for bøker jeg har glemt å avbestille), helsenettklubber (som sendte meg piller jeg ikke lenger husker hva skulle hjelpe for/mot) og en truseklubb (med obskøne blondetruser som spesialitet) har jeg endelig begynt å abonnere på noe som ikke blir liggende innerst i skuffen/uåpnet i skapet/bak kommoden.
Annenhver tirsdag kommer det en langhåret mann i en hippieinspirert kassebil og leverer ei eske på døra vår. Det er like spennende å se i eska hver gang.

Vi kaller ham bare økomatmannen, og denne gangen var det pastinakk, stangselleri, sellerirot, gulrot, nykål, appelsiner, bananer, purre og crispi-salat i eska.

Vi betaler kanskje litt mer enn vi ville gjort i butikken, men spenningen (hvilke grønnsaker får vi denne uken? hva lager man egentlig med pastinakk?) , gleden, smaken og følelsen av å spise rene, usprøytete og kortreiste grønnsaker veier opp for det.

Hvis dere vil begynne å abonnere på noe bedre enn svarte sokker med eller uten strikk, sjekk ut denne nettsiden her:

http://www.okomat.no/

ps. Dette er ikke propaganda for min egennytte, men ren skjær deling av ekte glede over å få freshe grønnsaker på døra. Men hvis dere bestemmer dere for å begynne med dette, si at det var jeg som vervet (eventuelt frelste) dere :)

Endelig...

..enda en veldig lettvint oppskrift.

Sunn kveldssnacks (for oss som har ikke-godteri-på-1-måned-avtale og andre interesserte)

1/3 boks cottage cheese
2 store spiseskjeer Mager Kesam vanilje
1 neve valnøtter
1/2 eple i biter

Alt kan som vanlig byttes ut med noe annet. Eple med pære, kiwi, banan eller papaya. Mager Kesam med vanlig Kesam eller vanilje youghurt. Valnøtter med solsikkekjerner.
Eller så kan du bare bytte ut alt sammen med en stor melkesjokolade og en pose potetgull. Bryt sjokoladeplata i biter. Legg en melkesjokoladebit mellom to potetgullflak og spis som en liten sjokopotetgullburger. Ikke like sunt, men ganske mye bedre.

det kjedeligste med å flytte fra trondheim...

... er faren for å miste kontakten med alle de fine jentene jeg har blitt kjent med der.
Og besøkene i byen har til nå blitt så altfor korte. Jeg krysser fingrene for at det neste blir så langt at jeg rekker å treffe dem alle sammen.

the missing superskunk

shopping siste ettermiddag i ferien.

jeg handler et par gaver og det obligatoriske spaniagodteret for å ta med hjem. shoppingturen avsluttes med smoothies fra juicebaren på senteret.

vi kommer hjem til feriehuset.

S legger alt vi har hatt med på ferie i den enorme bagen. poser, sko, klær og jålesaker pakkes omhyggelig ned.

jeg oppdager at pengboka mi er borte.

og setter himmel og jord i bevegelse. sist sett da jeg sto foran to suspekte spanjoler i smoothieskøen. jeg leter gjennom veska. jeg leter gjennom bilen. S leter gjennom bilen. jeg leter gjennom huset. spør S om han ikke så den i barnevogna. S sier nei. jeg leter gjennom bilen en gang til. jeg tar ut alt som er lagt omhyggelig ned i den enorme bagen.

underveis gjør S og en av de andre reisekameratene narr av meg.

jeg ringer sperretelefonen. sperrer kortet. kodekortet var også i pengeboka (ikke spesielt smart ifølge S, som har sitt en helt annen plass for å unngå dette) så dama på sperretelefonen foreslår at jeg taster inn feil kode mange ganger i nettbanken for å sperre den også.

kort stengt. nettbank stengt.

jeg setter meg ned for å pakke alt inn i de enorme bagen igjen.

S skal være morsom og klapper seg på lomma mens han sier:

"hadde det ikke vært en morsom spøk hvis jeg hadde gjemt den"

smilet stivner når han stikker høyrehånda ned i lomma og drar opp en oransje plysjtrukket superskunkpengebok. min oransje plysjtrukkete superskunkpengebok.

"oj"

S som skammer seg åpenlyst etter funnet av det tapte objektet i lommen sin.


Eieren av den tilsynelatende tapte pengeboka etter funnet. Legg merke til det GladLettetSinte smilet.

I LOVE DANSK!!!

Det er fullt av herlige ord som høres utrolig morsomme, rare og selvforklarende (eller ikke-selvforklarende) ut hvis man sier dem høyt. Som dødsensalvorlig, sygesikringsbevis, sukkermad, nøgenbadning, brusekabiner og håndbøger. Det siste kanskje som noe fra en pornofilm.


Men hvem vet hva dette sitatet, hentet fra min danske guidebok fra Spania, betyr:

"På fingeren
Det lader sig nemt gøre at blaffe i Spanien - om end ventetiden kan være lang. "

Ønske

er det første på lista over ting jeg liker på Ø. Som i
.. det å Ønske seg noe (lenge. Og så endelig få det. Som når vi var små, og virkelig gikk og ønska oss noe, drømte om det, sparte til det, og til slutt, etter lang tid, fikk det).
.. Ønsketenkning.
.. å Ønske noen god jul, god påske eller lykke til på Masteren (hold ut jenter, dere er snart ferdige).
.. Ønskereprise
.. grØnske (på knærne etter å ha løpt rundt i hagen en finfin sommerdag).

Andre ting på Ø er
Øredobber, Øreringer, all Ørepynt generelt ( unntatt sånne en lang og en kort-utekontakten -type), Ørjan (min snille lange lillebror), Ørjan Berg (og alle de andre Berg-fotballguttene egentlig) og Øyensminke (takk til skaperen av mascara. Uten det ville jeg hver eneste dag fått spørsmål av typen "er du trøtt?" "er du sliten?"."Nei, jeg har bare lyse øyevipper og har ikke på mascara idag.." )

PÅ lista mi over ting jeg anser som veldi lettvint...

...kommer ikke det å lage kult design på bloggen..

ÅÅÅÅååå Levva livet

Inspirert av de fine bloggene til masse kule jenter som jeg ikke har tid til å linke til akkurat nå tar jeg for meg alfabetet. Og inspirert av en kul trønder starter jeg i feil ende. Fordi...

... ista over ting jeg liker på Å starter, som kanskje overskrifta (og bildet, som skulle stå under teksten, men som jeg ikke klarte å skjønne hvordan i all verden jeg skulle få til å flytte) avslører, med

Åge Aleksandersen. Ingen kan bo i den fineste byen i mange år uten å bli påvirka, bevega og/eller påtvinga Rosalita eller Fire Pils og en Pizza. Undertegnede husker fremdeles med intens glede den nyttårsaftenen i bartebyen hvor hun (jeg) iført nyttårsantrekk og støvletter med sylspisse hæler hoppa hull i en sofa i takt med Levva livet.

Årer. Veldig nødvendig når man er ute i båt uten motor. Og selv tar jeg ofte i bruk årer når jeg prøver å ro meg ut av situasjoner hvor jeg har tråkket i salaten. Eller grøten om du vil. (Og jada, jeg vet ikke selv hvorfor jeg skrev årer på lista over ting jeg liker. Jeg har ærlig talt ikke noe positivt forhold til hverken årer eller båter. Jeg blir faktisk ganske lett sjøsjuk. Så i bunn og grunn er Åge Aleksandersen det eneste jeg liker på Å)

Hvis jeg tenker veldig hardt så kan jeg si at jeg også liker Åkre (fulle av sommerblomster), Åreknuter ( og celulitter på bilder av modeller som jeg trodde var helt perfekte) og Åhlens (i tillegg til alt mulig anna svenskt). Hvertfall bittelitt. Og Åshild (mye mer enn bittelitt).

ps. Igår hadde bloggen min bursdag

jippi. gratulerer med gårsdagen. Og takk til Borghilds blogg som minna meg på det. Jeg tror jeg skal feire det med å bake solsikkekjeks..

Jeg har den samme følelsen som Charlotte..

... uttrykker i Sex & the City filmen. Følelsen av å ha det så bra at man ikke skjønner hvordan det skal vare. Carrie svar til Charlotte er: You shit your pants this year...

Jeg har ikke gjort i buksa i år, så jeg kan vel ikke si at jeg kan være helt trygg på at ikke noe fælt kan skje, men jeg prøver å nyte følelsen av at livet er utrolig bra nå. Det er så viktig å nyte det fine når man er i det. Det blir ofte borte i alt man gleder seg til. Etterpå, når man ser tilbake, så har man jo hatt det ganske fint ganske lenge. Og det er ikke bare ferieturen som er verdt å glede seg over, men alle de fine små tingene som skjer hver dag. Som den lille fyren, som ligger og sover ved siden av meg akkurat nå. Og den litt større fyren, som elsker musikk og som plutselig hopper ned fra middagsbordet og begynner å danse rundt til musikken på radioen. Og den største av dem, som halvveis frivillig flyttet nordover fra den fineste byen fordi jeg så gjerne ville det. Det må være lov til å føle seg heldig. Og så får jeg bare krysse fingrene for at jeg ikke plutselig får akutt di*ré.


(Bruken av tegnet * kommer av at jeg ikke ønsker å bli funnet av alle som googler avføringsrelaterte sider på nettet)

bloggtørke?

Jeg observerer at siste blogginnlegg fra meg ble publisert den 2. mars. Siden den tid har magen blitt ganske mye mindre, øynene smalere, men hjertet større. Jeg kommer tilbake med bloggvennlige historier fra denne fine ammetåketida etterhvert.

Vårminne

Selv om det bare er veldig tidlig i mars, så er det ikke så lenge til våren kommer igjen. Og her er et bilde fra en av de fine tidlige vårdagene i fjor. Den lille fyren og bestefar på oldemors plen. Jeg husker denne dagen. Det var vått gress, varm vårsol, katta i vinduskarmen og oldemor med fancy solbriller.

Og hvis noen lurer på hvorfor jeg tar frem dette bildet nå, så er det fordi...

...jeg har blitt utfordret av Ingvill.

1.Gå til Mine Bilder/mapper.
2.Velg den 6. mappen.
3.Finn det 6. bildet.
4.Sett bildet på bloggen og skriv litt om det.
5.Inviter 6 nye og link til dem. Gi dem beskjed om utfordringen.

Nå er det gjort. De fleste på lista mi er sikkert allerede utfordret, men likevel: Heidi og Åshild, værsågod.

jeg vil føde!!!

jeg vil treffe den lille fyren som sparker mamma i ribbeina og som den kommende storebroren snakker til gjennom navlen og kaller beibi.

og akkurat nå føles det som om fødselen er en eeevighet unna. jeg kjenner ingen ting, magen er så høyt som den kan være og lillebror koser seg litt i overkant der inne.

bare en uke til termin. men for alt jeg vet går jeg to uker på overtid, og da er det tre uker igjen nå.. og jeg klarer ikke vente. jeg er utålmodig utålmodig utålmodig utålmodig

Omvisning på føden

I dag har jeg og min kjære (samt endel andre par hvor den ene halvparten har litt større og rundere mage enn den andre) vært på omvisning på føden. Selv om jeg har vært gjennom selve fødselen en gang før, så var jo det på et annet sykehus. Jeg er i overkant glad i å ha kontroll, og på tross av at dette er en situasjon hvor jeg bare er nødt til å gi fra meg kontrollen til noen andre, så liker jeg å vite hvilken dør vi skal gå inn for å komme til rett avdeling, hvor doet er, hvor vi skal spise etterpå, hvordan rommene ser ut og hvordan stolen ser ut som pappaen skal sitte og slappe av mellom riene i.

Først følte jeg meg ganske ovenpå der jeg sto blant de andre gravide og gravørene og fikk informasjon om epidural, smertelindring i badekar osv. . Jeg tenkte at dette har jeg vært gjennom før, det er ikke noe problem, håpet at jordmora skulle spørre om noen hadde født før sånn at jeg kunne rekke opp hånda og de andre gravide kunne se på meg og min enorme fødselserfaring med beundring, og så kunne jordmora henvende seg til meg og spørre om jeg kjente meg igjen og så kunne jeg nikke og komme med små, og svært kloke, fødselskommentarer.

Men så begynte jeg å fryse, deretter svette, jeg kjente at magen ble steinhard, at øynene ble helt tørre og fingrene hovne. Jeg kjente at knærne ble bløte og resten av kroppen tung. Jeg så på dem rundt meg, på snekkeren min som sto på andre siden av rommet (for han trengte jo selvsagt ikke stå vedsiden av meg. Vi var jo et godt etablert par med mengder av erfaring fra fødsel) og heldigvis så han på meg. Og han så at knærne mine ikke var helt til å stole på, at munnen min var tørr og at kaldsvetten lå og ventet like under overflaten. Så han stilte seg bak meg, la hånda si på ryggen min. Spurte om det gikk bra med meg, og holdt meg bittelitt fast. Hadde han ikke gjort det ville jeg nok våknet opp på gulvet mellom de andre omviste.

Jeg har bestandig behov for å være sterk og tøff og å klare alt. Men det er godt å ha en som ser langt bak det utenpå og som vet når jeg trenger en bred skulder å støtte meg på. Og selv om skrekken ved og tankene på alle de små tingene som kan gå galt når lillebror skal komme om en måneds tid nesten slo meg i bakken, så vet jeg at jeg har en sterk snekkerhånd å klemme hardt rundt uansett.



(beklager hvis innlegget bærer preg av at jeg er i min hormonelle siste måned, men dette opptar for tiden hodet mitt store deler av dagen. og natten)

siste uke på jobb før permisjon

og jeg er ikke akkurat verdens mest motiverte og forberedte lærer.. Derfor var det litt ubeleilig at hele TRE andre lærere av ulike grunner skulle overvære en RLE-time hvor jeg skulle holde en forelesning om kristendommen fra en powerpointpresentasjon som jeg hadde lånt av ei anna som underviser i RLE.
Først ville ikke projektoren virke, så fikk jeg ikke opp filen med presentasjonen, og når dette endelig var fikset så viste det seg at det lønner seg å lese gjennom presentasjoner man låner.
For hva betyr Arameisk, hva er forskjellen mellom ortodoks, katolsk og protestantisk kristendom og hva menes egentlig med stikkordet Guds nåde?

Jeg skal vel ikke påstå at jeg gjorde verdens beste lærerinntrykk og jeg ville ikke blitt brukt som et eksempel på en god underviser. Men jeg vil påstå at jeg behersker improvisasjonens kunst, og jeg benyttet meg heftig av den kjente lærertaktikken sleng-spørsmål-du-ikke-vet-svaret-på-tilbake-til-elevene.

..fantasy homes by the sea.. (et litt intetsigende blogginnlegg)

Jeg kan ikke si at vi akkurat har det BBC ville kalt et fantasy home by the sea. Vi bor ganske langt fra sjøen, har utsikt inn i en nabos garasje, en nabos kjøkkenvindu (selv om han tydeligvis synes at utsikten inn vårt kjøkkenvindu er veldig interessant og tilbringer mange timer om dagen med å stirre ned mot huset vårt. Ja, vi har investert i persienner, og når jeg sniker ut mellom dem sitter han ikke der. Men så fort vi tar opp persiennene så er han tilbake. Med nesa godt pekende vår vei..) og en nabos inngangsparti. Hvis jeg løfter blikket fra garasjer og nabohus kan jeg se fjell, himmel og skoger. Og det er ikke så verst utsikt. Men lite hav i sikte.

I fantasy homes by the sea har de også som oftest basseng i hagen. Det har ikke vi. Vi har et lite koselig hagebord i stein, og en stor kasserolle med druknede frosne blomster som kan fungere som bad for fuglene (som for tiden er på ferie lenger sør. Jeg forstår dem).

De har også lang solgang, svaiende palmer og et klima som innbyr til minimalt med klær. Vi venter på sola (som for tiden også er på ferie, men som forhåpentligvis om noen måneder vil skinne hele døgnet), har hagen full av frosne trær og et klima som tilsier at det er bedre med ullstilongs enn bikini.

Jeg liker vinteren (stearinlys, vedfyring, spill, BBC lifestyle og te er undervurdert) , men er glad for at vi går mot varmere tider, og gleder meg til å trille på butikken med litt mindre klær på, spille fotball med den lille fyren, stelle i blomsterbedet, spise middag ute i hagen og se sola gå ned like før den står opp igjen (og er glad for at vi har bestilt tur til et spansk fantasy home by the sea i april, sånn at ventetiden går litt fortere før vi kan gjøre disse koselige tingene i vår egen hage).

to blogginnlegg på en dag. hva skjer?

Av frykt for å bli oppfattet som tvilsom og for å få loggen besøkt av alle som googler tvilsomme ord, men med akutt latterkrampe og behov for å dele dette med noen, måtte det bli to blogginnlegg idag.

Jeg ga tiendeklassen min i oppgave å skrive kåseri, og ett av de innsendte handler om reising. Jeg vet ikke hvorfor, men øynene mine klarer ikke å lese ordet uten å legge til en n inni der, så overskriften "Er det bra med reising?" ble i mitt hode forvandlet til "Er det bra med reisning?".

Mitt svar er at ja, i utgangspunktet er det jo det. Og denne reisningen krydret uansett min norsklærerhverdag på en litt absurd måte, når teksten fortsetter slik:
"Det er altfor mye reising nå til dags. Sommeren er booket med reising, reising, reising".

Ja, dere kan jo selv legge til n'en. Det kom i hvert fall et par store knis fra pulten min når hodet mitt leste det,

Vi har...

... et stort hull i veggen på badet, utsikt fra do inn på det fremtidige kontoret, tannbørstene på kjøkkenet, bare halvveis elektrisitet, litt listverk her og litt der, under 40 dager til familieforøkelse, ingen ferdigvaskede babybodyer.

Vi har det med andre ord litt travelt. Snekkeren må jobbe dobbelt fordi dama hans har fått ganske stor mage nå, så hun kan bare gjøre de jobbene som innebærer minimalt med tunge løft, og dessuten er hun bare akkurat passe god til å manøvrere spikerpistol (og ja, jeg snakker av en eller annen grunn om meg selv i tredjeperson).

men livet er likevel veldig fint!
Den lille fyren kan si baby og peke på mammas mage (ja MJ, vi så også på Newton igår, og jeg håper ikke han tok skade av det), jeg koser meg med å se på den kjekke snekkeren min mens han jobber samtidig som jeg retter nynorskbesvarelser og vet at jeg bare har to uker igjen å arbeide, og snekkeren har fått seg nye toppturski og vet at når snøen endelig bestemmer seg for å komme lavende ned igjen kan han la hammer være hammer (livet går videre selv om ikke alle listene er på plass) og gå opp på nærmeste topp.

Og idag har noen med kake på jobb!

Inspirert av småsilda slår jeg også et slag for BBC lifestyle

...min absolutte favorittkanal. Hvem kan motstå oppussingsprogram, fantasy homes by the sea, trinny and susanna, matlagingsprogram i hytt og gevær, urtehager og make-overs??
Og tenk, jeg ble også intervjua av Søra idag:

-Når stod du opp i dag?
07.00, under tvang fra liten fyr.

-Hvordan er morgenhumøret?
Veldig avhengig av tidspunktet, men han lille fyren jeg står opp sammen med er bestandig mårrablid, og det smitter.

-Hva spiste du til frokost?
Kålrabi (nei, ikke for å være sunn, men fordi jeg av en eller annen grunn er helt hekta på det for tida), knekkebrød med hvitost og kakao

-Hva blir dagens høydepunkt?
Morgendagens høydepunkt blir i hvert fall å reise til Stockholm på langweekend sammen med han med de brede skuldrene.

-Hva så du på TV i går kveld?
Ja, og her kommer BBC lifestyle inn. Jeg ser endel på tv for tida så jeg kan desverre ikke skille tv- dagene fra hverandre. Sikkert noe deilig fordummende (ikke at programmene på bbc lifestyle er fordummende. Jeg har lært masse om vertikale og horisontale strieper, og hvor mye man må ut med for et hus med sjøutsikt i Brighton)

-Dagens rose går til hvem?
Åshild, som inspirerte meg til to blogger på en dag.

-Hvor kunne du ha tenkt deg og vært akkurat nå?
I flyet på vei til Sveriges hovedstad.

-Hva skal du spise til middag?
Jeg skal spise all mulig mat som man ikke får tak i her nord.

-Hva er det siste du gjør om kvelden?
Slukker hodelykta etter å ha lest Pondus, Morgenbladet eller ei bok (i går var det sneglemannen av Knut Nærum)

Veldi lettvint middag

Nå er det lenge siden jeg har delt veldig lettvinte oppskrifter med resten av verden (eller i hvert fall den lille, men absolutt supre, delen av den som leser bloggen min). HEr kommer en oppskrift på en veldig lettvint middag som (sikkert mange har laget før, men som alltid fortjener sin renessanse, og som) smaker bedre enn den høres ut.

Fisk i folie

400 g fiskefilet (gjerne frossen torsk i blokk)
1 pk amerikansk blanding
smør
sitronpepper
salt

Legg ut aluminiumsfolie. Hell over amerikansk blanding, og legg fiskestykkene oppå. Ha på et par store klumper smør og strø krydder over.
Pakk alt inn i folien. Husstellærerinna vår fikk aluminiumsfolien til å se ut som et vikingeskip, men dette er ikke avgjørende for smaken.

Stekes på full styrke, midt i ovnen, til det er ferdig. Det eneste negative med denne retten er at det alltid tar litt lenger tid enn jeg tror. Det hjelper på tida hvis alt er tint før man starter, men noe av det beste med denne retten er at den kan lages de dagene man ikke har husket å ta noe ut av fryseren før man gikk på jobb, lesesal, skole, barnehage eller hva enn man gjør på dagtid (Jeg forventer ikke at minstemann her skal huske å ta fisk ut av fryseren før han drar til dagmammaen, han er jo selvfølgelig i overkant intelligent, og han liker denne retten godt, men han slipper å ta ansvar for middagen. I hvert fall frem til han blir storebror. Da vil vi selvfølgelig kreve litt mer av ham. Én middag i uken er vel ikke for mye å forlange av en to-åring).

Serveres med det som tar kortest tid.

å være ei mamma

betyr å være hjemme fra jobb når lillegutt er syk, å kjøre bilbane rundt og rundt og rundt, å pjuske i håret når han ser på tegnefilm, å tålmodig prøve å forstå frustrasjonen når snørret tetter igjen nesa og munnen ikke helt har lært seg å formulere det han så absolutt VIL, å følge ham på do tusen ganger selv om han egentlig ikke vil tisse.

betyr store mengder dårlig samvittighet for at jeg ikke er nok sammen med ham, for at jeg sender ham til dagmammaen når han fremdeles er litt snørrete, for at jeg blir så lei når han er syk og sutrete, for at jeg ikke bestandig synes at tredve runder med bilbanen er mer interessant enn å lese ei bok, for at jeg synes det er litt deilig når han sover formiddagsduppen, for at jeg til tider synes det er litt slitsomt å være ei mamma, for at det er så mange som gjerne ville blitt mamma, men som ikke kan bli det og som helt sikkert aldri i livet ville blitt så sliten og lei som jeg noen ganger kan bli.

betyr å være så glad i noen at man villle gjort hva det skulle være for dem.

Å være ei mamma innebærer nesekos fra en liten nese når som helst .