Om reklamens forhold til kroppen vår

Hvis jeg kommer på noe jeg vil dele med verden, men ikke har tid til å blogge akkurat da, så skriver jeg det ned på en lapp for ikke å glemme det. Ofte i stikkordsform, gjerne på kvitteringer, servietter, med eyeliner på speilet eller hva ellers som er tilgjengelig av skriveverktøy og -underlag. De fleste gangene husker jeg hva jeg tenkte da jeg skrev disse stikkordene, men jeg ble litt betenkt da jeg isted fant en lapp i veska. På den sto det to beskjeder jeg hadde skrevet til meg selv. Den første var: "Send gave til Emmeline." Ikke noe rart med det, tenker du nå. Men under sto det:

"Skriv blogginnlegg om underlivsvask."

Denne ideen kom som et naturlig resultat av min nye tilværelse som hjemmeværende husmor, og derav en god del dagtids tv-titting mellom bakingen, fjesbokingen og husvasken. Inni og mellom Dr. Phil amerikanske lettvinte problemløsning og egendefinerte pietisme og Oprahs forsøk på verdenskvinnedømme er det en god del reklame. Og ja; dagtidsreklamen er annerledes enn den de sender om kvelden. Kveldsreklamen fokuserer på den øverste delen av kroppen vår. På tennenes syreskader, den riktige tannkremen, hvordan LInda Evangelista får så skinnende hår og hvilken mascara Jan Thomas synes er aller best. Dagtidsreklamen derimot flytter fokuset et godt stykke ned. For da får du vite hva du skal gjøre hvis du har litt surt underliv, problemer med fordøyelsen, hard mage, løs mage, oppblåst mage eller uregjerlig mage. Hvordan du fjerner vond lukt fra toalettet eller hva du skal gjøre hvis det klør i rompa. Det er tydeligvis ikke flaut å ha sopp der sola aldri skinner, og reklamene er fulle av ekstremt naturlige mennesker som snakker på en velartikulert og naturlig måte om de naturlige prosessene i våre naturlige eller unaturlige underliv.

Dette får meg til å lure på om de som er hjemme på dagtid har flere problemer med mage, tarm, vulva, velv og vaginisme. I frykt for å bli for personlig (denne frykten er selvfølgelig høyst ubegrunnet siden jeg på ingen måte er redd for å bli for personlig og tenker at i en blogg er det ikke mulig å være for personlig. Det er heller et pluss å pøse på med private problemer, presserende produkt og personlige pastisjer. Frykten er heller for at jeg kan trampe på de hjemmeværendes tær. Men egentlig tror jeg at de har så mye selvironi at de tåler dette. Og ifølge Dr. Phil OG Oprah Winfrey så tilsvarer husmorjobben 2 fulltidsjobber, så de har neppe tid til å sitte på rompa og se på denne reklamen, og med all den bevegelsen i hjemmet så har de sikkert god sirkulasjon både i tarm og vulva) kan jeg innrømme at jeg ikke har merket så veldig mye til disse problemene. Men så har jeg bare vært hjemmeværende i en veldi kort periode. Jeg skal oppdatere dere hvis det oppstår eventuelle problemer i den regionen før jeg forlater hjemmet for å tilbringe dagen i den virkelige verden.


Etter at jeg har skrevet dette ser jeg at overskriften på innlegget var utrolig kjedelig, og hvis du har lest helt ned hit så fortjener du rosende omtale i en dagtidsreklame (om noe annet enn fordøyelsesproblemer).

Ferie 1

Av frykt for at kloret i bassenget skulle ta den bittelille brunfargen jeg klarte å opparbeide meg, så tok jeg ferierollen som fotograf. Resultatet ser dere over. Og jeg kan vel konkludere med at jeg ikke i utgangspunktet bør si opp min day-time-job og satse på fotografering. Bildet skulle forøvrig EGENTLIG vise 1 stykk gutt som tar en eller annen saltomortale ut i bassenget.

Hva viser bildet?

Alternativ 1: En dverg som gjemmer seg for regnet i en tilfeldig sportsbil?
Alternativ 2: En hare på villspor. Ikke under hjulene denne gang, men inni bilen?
Alternativ 3: Et stykk veldig fornøyd barn innelåst i bilen mens to stykk foreldre står utenfor i øsregnet og ler seg ihjel og lurer på hvem av dem som egentlig har skylden?




Riktig svar sendes til Norge Rundt (helst ikke til instanser som bestemmer hvorvidt man er egnede foreldre eller ei.)



ps. takk til omtenksomme naboer som forbarmet seg over oss med paraplyer og gode råd. og en bestemor som kom med ekstra nøkler. men hva skal jeg skylde på nå som jeg ikke er i mastertåka lenger....?...

Knuten har løsnet og jeg er

FERDIG!
Og egentlig tenkte jeg at det første blogginnlegget etter ferdigutdannelse skulle handle om akkurat det, men i den-veldig-lettvinte-ånd har jeg en oppskrift (perfekt til sommerdager hvor du vil matlagingen skal gå fort, men vil ha noe sunt og deilig å spise. det beste med den er at det meste har man i kjøleskap eller fryser og det man ikke har kan byttes ut med noe annet) å kvitte meg med, så gledesbrølene får vente.

Gratinert blomkål med kylling!

1 blomkål
2 kyllingfileter
1 pose blomkålsuppe
2 stenger vårløk
1 dl ost

krydder


Utførelse:
Del blomkålen i fire klomper og trekk den raskt i kokende vann.
Stek kyllingfilet i biter.
Kapp opp vårløk.
Ha alt dette i en ildfast form.
Kok opp blomkålsuppe etter anvisningen på pakken. Bruk gjerne litt mindre væske enn anbefalt (jeg brukte 8dl i stedet for 10. ok: det er ikke etter anvisningen på pakken, men det føltes så bra å skrive det. Etter anvisningen på pakken. Etter anvisningen på pakken innebærer å blande pulver og væske og koke opp så jeg kunne egentlig bare skrevet det, men det ville ikke på langt nær sett så Wenches kjøkken-profft ut. Ok2: Det er kanskje ikke særlig Wenches kjøkken-aktig å ødelegge hele oppskrifta med forstyrrende kommentarer, men nå er ikke dette Wenches kjøkken. Selv om jeg gjerne skulle tatt over jobben hennes og servert deilige retter til blomster-Finn og Vår Staude og sett brun og frisk ut og ledd sammen med dem og sagt "over til dere i sofaen, jeg ser dere har en spennende gjest på besøk idag" og det skulle vært Jo Nesbø. og han skulle kommet bort til meg på kjøkkenet og luktet over gryta og hvisket meg i øret hva som skjer med Harry Hole i neste bok. Og så hadde han likt maten så godt at vi hadde blitt omangsvenner og han hadde kommet på besøk til oss og bedt meg om å lese korrektur på den nyeste Hole-boka. Ja, og jeg hadde laget mat på ingen måte etter anvisningen på pakken mens han hadde sittet ute på verandaen i sola og drukket øl og diskutert samtiden med S. Og jeg hadde funnet den perfekte kjæreste til ham. Og så hadde han blitt så glad at han hadde latt være å drepe Harry i den siste boka, og i stedet latt ham leve lykkelig sammen med Rakel og Oleg. Akkurat sånn).
Hell suppa over ingrediensene i den ildfaste forma. Ha over salt, pepper og soyasaus. Og på toppen revet ost.
Stek i ovnen på 200grader til det er ferdig (osten er gylden).

Server med grønn salat av det du har i kjøleskapet eller på benken, og ferskt brød fra 7-11 kjøpt etter tur i parken i solskinn med en liten og en stor fotballstjerne.

Begrunnelsen for å starte livet etter ferdigutdannelsen med dette er enkel:
Jeg trenger ikke begrunne det fordi jeg har lov til å gjøre hva jeg vil. Til nå har denne selvbestemmelsesretten blitt brukt til: bikinishopping, to bøker(Snø skal falle over snø som har falt av Levi Henriksen og Mandelplukkersken av Simonetta Agnello Hornby. To ulike like bøker som absolut anbefales), soling, sandkasseleking, luking, klatrestativklatring, soving (inatt fra halv ni til halv ni), litterær hagefest (med pjusking i håret, handbak og swingdansing på loftet), neglelakking, flanering, konsumering av to kilo smågodt og generell lovlig prokrastinering av gulvvask. Og snart skal den brukes til fisking.
Det passer meg godt hvis resten av sommeren fortsetter på samme måte!