Bloggtips og gledeshyl

Uten sammenligning forøvrig. Denne fine fotobloggen fikk meg til å ta opp bloggtråden igjen. Inspirasjon!

Dagen idag ble delvis tilbrakt i loftstuen hos ei flott dame som skal pusse opp og som hadde en vegg full av bøker hun ville bli kvitt. Og som gjerne så at jeg tok med meg...

... så mye som mulig!

Litteraturlykke!

Nå står to digre IKEAposer fylt til randen med Undset, Fønhus, Gyldendal store konversasjonsleksikon, ordbok fra 1923, Welhavens dikt, Den store syboken, den store fryseboken, Skammen, Egil soga og andre skatter og venter på at han med de brede skuldrene skal få snekret meg en diger bokhylle.

Illustrerer innlegget med en annen form for litteraturlykke.

Mars 2012

Mars 2009. Jeg ventet på den måneden. På en av de første dagene den måneden. Og 1. mars kom, og 2.
og 3.
og 4.
og jeg ventet og ventet.
Og 5. mars kom. Og jeg la meg. Og sovna. Og klokka 03.00 om natta våkna jeg, reiste meg opp ved senga og sa stille til han med de brede skuldrene:
- Jeg tisser ikke på meg altså, det er vannet som går.
Og så henta jeg babyboka, og leste om åpningsfasen, utdrivingsfasen og alle de andre fasene. For det hadde jeg ikke tenkt på før.
Og han med de sterke skuldrene gikk og la seg. For sist tok det jo så utrolig lang tid.
Jeg la meg på sofaen.
Klokka åtte rista jeg i han med de sterke skuldrene.
-Kjør meg på sykehuset.

Og 6.mars klokka 09.00 lå han på magen min. Tre var blitt fire. Og nå er vi fem..

Og han som hadde det så travelt den morgenen i mars er både storebror og lillebror. Og han er sta og egen, har enorm vilje og sterke meninger. Han er familiens mest temperamenstfulle, den som roper høyest i sinne, men som også gir de varmeste klemmene. Han er pratsom, selvstendig og vet hva han vil.

Kjære lille du som liker traktorer, synes bestefar er verdens mest spennende og som spiser frukt med begge hendene. Du som repeterer alt som blir sagt, som helst vil klare alt det storebror klarer og som bærer rundt på lillebror selv om han nesten er like tung som deg. Gratulerer med 3 års dagen! Så heldige vi er som får lov til å være sammen med deg hver eneste dag!

Og så er han 1 år

Og du vet du er småbarnsmor med dårlig tid og evne til effektivisering når du ser at klokka er tre minutter på halv ti, og du har tenkt å være i seng til halv ti, og du setter deg ned med pcn for å skrive litt om den fine lille lillebroren før du legger fram klær til neste dag, pakker dyna rundt tre små fyrer og pusser tenner før hodet treffer puta.

Tenk å være 1 år, og gå rundt på egne ben i litt for store arva klær og se på verden med blå blå øyne og et digert smil.

Kjære fine minstemann!
Nå er det et helt langt, altfor kort år siden vi fire ble til fem.
Du er..
.. altfor ofte våken om nettene. Vil ha kos eller klem eller bare ligge på tvers i senga mellom mamma og pappa.
.. fremdeles ikke puppeavvent. Jeg vet ikke om det er du eller mamma som står mest imot avvenninga.
.. sta og vet hva du vil. Hyler fornærma hvis vi tar fra deg fjernkontrollen som du akkurat har (gjort deg så lang som du kunne og ) strukket deg etter på stuebordet. Eller hvis storebrødrene tar fra deg en leke. Eller hvis du ikke blir løfta opp i rett tid.
Du..
.. går rundt som verdens søteste lille cowboy. Stødige skritt med de små beina plassert trygt i gulvet.
.. klatrer opp på bord og stoler, kasser og støvsugere.
.. spiser alt som ligger på gulvet. Mat smaker ekstra godt hvis det har vært innom matsøpla først.

Og så våkner du helt sikkert i natt også, og hvis mamma skal få skjønnhetssøvnen hun absolutt trenger (utseendet gjør seg ikke selv lenger) må hun avslutte nå. Og hun avslutter med et bilde som hun ikke fikk til å vri. Og dette innlegget er kanskje ikke av hennes mest litterære øyeblikk, men klokka tikker nærmere og nærmere overTid, så hun lar Knausgård ta seg av den litterære avlutningen på innlegget: For hjertet er livet enkelt: det slår så lenge det kan.

(og når trebarnsmora ser etter, så ser hun at bildet havna i toppen av innlegget, og at det har vridd seg sånn helt av seg selv. Bedre blir det ikke)