Automatskrift 1, torsdag

Jeg liker ham best når han har på seg den grå ullgenseren. Han ser så svak ut i den. Som om blikket hans ikke betyr noe. Som om stemmen hans ikke hører til kroppen. Som om høydeforskjellen mellom oss jevnes ut. Jeg liker hendene hans inni ullvottene. Da kommer ikke huden hans for nærme. Jeg liker ikke å ligge underst.