Under tvang

skal jeg blogge daglig i syv dager. Fingrene mine trenger å komme igang igjen. Tankene trenger utfordring.

for å gjøre det veldig lettvint for meg selv har jeg funnet frem en (gammel) skrivebok som jeg gikk med i veska en gang for lenge siden (ikke hundre-år-siden-lenge-siden, men fra den gangen det å skrive ikke var forbundet med så utrolig mye prestasjonspress fra meg selv). Der er det skrevet rare ting som har falt ned i hodet mitt på et (eller helst flere forskjellige) tidspunkt som virker så fjerne. Jeg skal ta utgangspunkt i et av dem og skrive en kort-kortere-kortest tekst hver dag i en uke. kall det automatskrift om dere vil. Dette er de syv:

- Jeg liker ham best når han har på seg den grå ullgenseren. Han ser så svak ut i den.

- Sto jeg alltid alene, da du aldri kom? Kom du nå? Eller aldri?

- Når alt jeg vil er å stå ute i kulda med snøfnugg i håret og kline og ta litt på hverandre.

- Hun lever i en slags absurd symbiose med kaninene under senga.

- De kommer på skolen med dekkrem i trynet for å skjule pulerødmen, drikker pepsi max og deler en banan.

- Bestemor om vinteren

- Hvis ikke du sa adjø, kan ikke jeg si velkommen tilbake.

Og nå har jeg skrevet så mye idag at jeg har unnskyldning til å spare første lille glimt av inspirasjon til i morgen.