Vi satt ved middagsbordet. Storebror i huset hadde med hjem en 5år gammel venn. Praten gikk om hva de hadde gjort i barnehagen, hvor høyt fugler egentlig kan fly og andre typiske middagstema. Plutselig kom det fra storebrors venn:
-Du har så fine puppa!
Det var kanskje ikke dette Heidi tenkte på da hun skrev dette innlegget her, men det fikk frem smilet hos meg. Og jeg skal i hvert fall følge oppfordringen hennes om å fortelle folk hvorfor jeg liker dem.
Og joda, et sånt kompliment var verdt is til dessert.
3 kommentarer:
åherlighetsånervøsjegblenå!
Du hadde lenka til meg i en sak om puppa, redd det var noe puppeskriblerier på min blogg.
Men godt jeg kan være til inspirasjon, og som trebarnsmor bør du virkelig ta til deg sånne komplimenter! (og servere is til de som gir dem! definitivt!)
hehe hærlig med ærlige unga :D
Hehe! Legendarisk! Minn ham på uttalelsen på når han blir 14:)
Legg inn en kommentar