smart toåring

Noen ganger (eller ganske ofte faktisk) viser det seg at disse små er smartere enn vi tror. Toåringen vår beviser stadig at han faktisk er ganske utspekulert. Det er lenge siden han lærte eg trikset for å få være lenger oppe om kveldene. Så snart jeg eller pappaen sier ordet lalle/seg eller nattatid, så sier han "mat". Og da spiser han saaakte. en brødskiv. to brødskiver. tre brødskiver. Til han ikke klarer å stappe inn mer/drøye ut tida og må legge seg.

Han er generelt sett veldig flink til å spise. Både oliven, fetaost og sylteagurker går kjapt ned. På grunn av det så maser vi ikke mye med middagen. Som oftest spiser han det han får, og hvis ikke så gjør det ikke å mye. vi vet han får i seg nok mat.
Men noen ganger, når jeg vet at han egentlig ikke er mett, men har skjønt at det er dessert og heller vil ha det, så må det litt lokking til. Som igår, da bestemor var på besøk. Vi satt alle rundt bordet. toåringen rørte bare rundt på fatet. Han visste at det sto en full eske physalis i kjøleskapet som han skulle få og de var mye mer interessante enn middagen. Jeg sa at han ikke fikk dessert før fatet var tomt. Det var han totalt uenig i, påsto han var mett, og gikk fra bordet i høtlytt protest og satte seg med legoklossene.
Bestemor, som hadde spist opp sin egen mat spiste bitene som lå igjen på toåringens fat. Etterpå ble vi sittende og prate litt ved bordet, og etter en stund kom toåringen bort til oss. Han så på fatet sitt. Deretter så an på meg, og sa (med en blanding av overraskelse og glede i stemmen): "Fatet tomt. Få dessert nå?". Han hadde jo rett. fatet var tomt, så en (litt lattermild) mamma måtte finne frem desserten til ham.