torsdag 10. november 2011

Tenk å være 5 år

Inspirert av denne bloggen her fant jeg ut at jeg skulle skrive brev til mine små hver bursdag. Et fint minne for resten av livet. Og så husker mammaen hvordan akkurat han var da akkurat han var fem år.

Kjære storebror!

Natten for fem år siden ble du født. Du hadde masse brunt hår og hender som straks grep rundt fingeren min. Før jeg fikk deg hadde jeg nesten ikke tatt i en baby, men jeg ble forelska i deg med det samme du ble lagt på magen min. Tenk å få bli mamma til akkurat deg.

I begynnelsen holdt du oss våkne om nettene, ville helst sove på brystkassa eller bli båret rundt. Pappa dro på jobb med smale øyne, og du og jeg sov tett på sofaen om formiddagene. Etterhvert ble du større, og heldigvis trøttere til rett tid på døgnet. Pappa snekret med øynene åpne og du og jeg trillet turer rundt i Trondheim, besøkte små og store venner og lekte.

Du har opplevd masse på disse fem årene. Du har vært med på reiser, flyttet, byttet barnehage, fått nye venner og to nye familiemedlemmer. Og alle endringer har du tatt på strak hånd. Noen med en tåre i øyekroken, noen ganger med hylskrik, men som oftest med stor visdom og hundre spørsmål. Vi stiller store krav til deg og noen ganger glemmer vi at du bare er fem år, for du er jo storebroren og skal klare alt. Du er en super storebror. Tålmodig med to småbrødre, som er like mye til glede som til plage for en femåring som gjerne "vil lek med onga som e like stor som meg".

Du er supersosial, trives med mange mennesker rundt deg og er gjerne i sentrum (såfremt du får bestemme det selv). Du forteller vitser og gjør skøyerstreker. Snakker høyt og ler ofte. Du søker utfordringer, du er ikke redd for å hoppe utfor høyder eller klatre til topps. Men du vil veldig gjerne ha en lillebror å holde i hånda hvis rommet er for mørkt eller skyggene for lange.

I dag er du fem år. Du har ventet på denne dagen så lenge. I barnehagen har venn etter venn hatt bursdag, og endelig ble det din tur. I dag ble du vekket med bursdagssang, pakke på senga og fem lys på en sjokolade. Jeg håper at dagen din blir akkurat som deg: morsom, fartsfylt og full av lyd.

Kjære store lille femåringen min! Du har gjort meg mer bevisst på meg selv, fordi du ser meg hele tiden. Du har gjort meg mindre bevisst på meg selv, fordi en stor del av bevisstheten min til enhver tid er rettet mot deg. Du har gjort meg sterkere, fordi jeg må være sterk for deg også. Du har gjort meg svakere, fordi du betyr så mye for meg.

Gratulerer med dagen!

6 kommentarer:

Anette sa...

For et fint brev, Kristin! Ble reint rørt :) Gratulerer til fem-åringen!

Borghild sa...

Gratulerer til DEG, med fem år som mor - det er nydelig og godt gjort!

a banan sa...

takk fine jenter. Anette: har morsrollen gjort deg enda mer rørt enn tidligere? Det har hvertfall skjedd med meg.

femårsdagen var så fin, og det var en fornøyd liten fyr som la seg ikveld.

Anette sa...

Nå var jeg i utgangspunktet veldig lettrørt, så det skal godt gjøres å bli mer rørt uten å gå og grine hele tida. Men det skal ikke mer til en et lite smil fra sønnen før mora kjenner tårene presse på :)

Marthe-Julie sa...

Jeg ble også rørt. Uten onga :) Nydelig skrevet. Som alltid fra deg...

Hufsetufsa sa...

Ramla innom dette nydelige brevet til storebror nettopp... du skriver så fint!! Det er jammen ikke lett å være størst hele tiden. Takk for at du minte meg på det :) kristin (og Stella sier hei!)