mandag 26. april 2010

Endelig.. enda en veldig lettvint oppskrift.

Denne suppen er ikke min oppfinnelse, men en av uendelige oppskrifter som finnes der ute i blogghimmelrik.

Det tar en time å koke rødbetene, men jeg anbefaler alle å bruke en time av en dag denne uken til akkurat det. Suppen er deilig, smakfull, passe sterk, passe søt, passe myk, passe sunn, passe alt. Ja, jeg innrømmer det gjerne: Jeg smattet høyt under måltidet og var ganske stolt av meg selv da snekkeren ba om enda en og enda en og enda en porsjon (og ikke sa et eneste ord om at suppe liksom ikke er middag).
Ellers anbefaler jeg alle til å tilbringe mange timer denne uken sammen med noen de liker godt. Jeg skal spise kjøtt sammen med fine jenter i byen med det runde røde huset og den tvilsomme forkjærligheten for bart.


Slik så det ut på gulvet mens jeg kokkelerte. Slik ser det forøvrig ut på gulvet hver eneste gang jeg lager mat. Ikke fordi jeg har ekstremt behov for å slenge gryter rundt meg. Den skyldige er ca 80 cm høy, har fire tenner, store øyne og en i overkant rå latter til å tilhøre en ettåring.

1 kommentar:

Borghild sa...

Endelig:)
jeg har aldri brukt rødbeter til noe.. dette må prøves ved en passende anledning!